Johan (100) glad for å vaere tilbake
Randi-Marie Mason Våge ville ikke evakuere fra husene i Eidsvåg før hun visste at nabo Johan Mjøs (100) hadde kommet seg ut. Dagen etter demningsdramaet fikk de komme tilbake til husene sine.
– Det går bra med deg? Jeg var litt bekymret, sier Våge og titter inn stuen til naboen Mjøs.
– Det er rart med det. Jeg går ikke så fort som før, svarer Mjøs.
Hundreåringen kom seg ut sammen med datteren Jorunn Mjøs etter at politiet varslet dem om den potensielle katastrofen onsdag kveld. I fjellet ovenfor dem var demningen i Munkebotn i ferd med å briste.
De enorme vannmassene kunne endt opp i Jordalsveien som ligger like nedenfor på Eidsvåg-siden. Til alt hell fulgte ikke vannet den traseen, og endte opp nede i Eidsvågbukten.
Ingen ødeleggelser
Mens BT er på stedet, har Våge akkurat sett over huset på utsiden og innsiden. Ti minutter tidligere ankom hun hjemmet etter at evakueringsordren ble trukket tilbake.
– Det ser bra ut, sier hun lettet.
Naboen Mjøs kan konstatere det samme.
– Huset står. Jeg kan ikke se at det mangler noe verken utvendig eller innvending.
Våge legger ikke skjul på at det var en dramatisk opplevelse onsdagskvelden. Politiet dukket opp på døren og ga klar beskjed: «Pakk alt det nødvendige». «Kom dere ut så fort som mulig».
– Jeg må innrømme at jeg fikk panikk. Dette kunne jo endt katastrofalt.
Venter mer fra kommunen
Hun har fått med seg nyheten om at flere turgåere har varslet om den mulige oversvømmelsen de siste dagene. At varsellampene ikke blinket før ulykken var i ferd med å skje, mener hun er bekymringsfullt.
– Jeg kjenner at det gjør meg litt sint og frustrert. Det er egentlig uforståelig. Det er Bergen vi snakker om. Det regner. Det burde de vite.
Natten tilbrakte hun på evakueringshotellet. Mjøs var derimot hjemme hos datteren Jorunn Mjøs.
– Jeg hadde det fint jeg. Kunne godt vaert der lenger, sier Johan.
– Det var ikke med lett hjerte du gikk i går, sier Jorunn.
– Nei. Det er rart med det. Jeg har jo bodd her i 100 år.
Kom seg gjennom strabasene
For 100 år og fire måneder siden ble han nemlig født i spisestuen i huset på Eidsvåg. Til alt overmål ble han født med spanskesyken, og vokste ikke noe saerlig det første leveåret, til morens fortvilelse.
– Jeg var minstemann i hele oppveksten. Jeg husker jeg gikk og så opp på de andre på skolen.
I ungdommen gikk han gjennom isen i drikkevannet på fjellet. Men han kom seg gjennom både spanskesyken og drukningsulykken. Og nå har han kommet seg gjennom en evakuering og en mulig oversvømmelse.
– Så fikk jeg vaere med og oppleve det også.