Tviler på Heimevernets evne til å objektsikre

Det er en risikosport for samfunnet at man ikke hever Heimevernets evne til å sikre viktige bygninger og installasjoner, mener general Tor Rune Raabye, sjef for HV frem til desember i fjor.

eRiksrevisjonen har påpekt svaert alvorlige mangler ved HVs evne til såkalt objektsikring. I to rapporter har revisjonen fremmet flengende kritikk av regjeringens arbeid med å bedre sikringen.

Ifølge opposisjonen har Regjeringen drevet skjønnmaling av Forsvarets og politiets evne til å sikre viktige bygninger og institusjoner.

Spørsmålet om hvorvidt Heimevernet er i stand til å løse det som kalles objektsikring, står derfor helt sentralt når Stortinget mandag holder høring om norsk terrorberedskap.

For Forsvarets del avviser Heimevernet, som har dette ansvaret, kontant at evnen er bedret.

Leverer inn utstyret

–Det har ikke vaert noen styrking verken i antall soldater, trening, øvelser eller ammunisjon når det gjelder de vanlige HVsoldatene, sier Tor Rune Raabye

(60), som ledet HV fra høsten

2013 til desember i fjor.

– Dette er en risikosport for samfunnet, fastslår han.

I dag skal HV reduseres fra

45.000 til 40.000 soldater, hvorav ca. 3000 tilhører innsatsstyrkene.

–Flere tusen HV-soldater er i ferd med å levere inn utstyret sitt, sier Raabye.

Han konstaterer samtidig at mange HV-soldater får skutt så lite at de ikke laerer å beherske våpnene sine.

–HV-soldater har meldt tilbake at de får så lite ammunisjon at de ikke engang får skutt inn våpenet sitt, sier Raabye.

Har ikke penger til å øve mer

Ifølge Raabye, mangeårig distriktssjef Kjell Enberget (64) og områdesjef Paal Skullerud (49) er det bare én ting som hever HV-soldatenes evne: å øve og å kunne bruke våpenet. Men penger til dette er uteblitt.

I løpet av en treårsperiode øver vanlige HV-soldater i dag maks fire dager to av årene. En dag går med til innsjekk og utsjekk. Ofte øver bare deler av avdelingene. Det tredje året øver kun befalet.

– En avdeling som ikke trener alle soldatene hvert år, eksisterer ikke som militaer avdeling, sier Paal Skullerud, områdesjef i HV-02, Oslo og Akershus.

– Min oppfatning er at det er et stort misforhold mellom politisk vilje til å bestemme hva som skal utføres, og det å bevilge nok penger, sier han.

– Ingen vilje til å følge opp

– I november 2016 satte dagens regjering i gang prosjektet «Hele landet –sikring av skjermingsverdige objekter». Hva skjedde?

– Da jeg forlot HV, så jeg svaert få tegn til at noen hadde tenkt å gjøre noe som helst. Jeg så ingen vilje til å følge opp. Men jeg fikk med meg at Forsvarsdepartementet mener det vil koste over

500 millioner å finansiere dette, sier Tor Rune Raabye.

– Sa du fra oppover?

– Ja. Og jeg ser det som meget sannsynlig at forsvarssjefen varslet videre, sier Raabye.

I mars 2017 ble det holdt en høring i Stortinget, tilsvarende den som starter mandag, om beredskap og sikkerhet. Davaerende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sa at det siden

2015 var igangsatt, eller skulle settes i gang, prosjekter for å bedre grunnsikringen for totalt

1,6 mrd.

Nåvaerende minister Frank Bakke-Jensen (H) skrev til Riksrevisjonen i mai at summen er kommet opp i to mrd. kroner. I brevet trekker han frem at HV i 2017 ble styrket med 191 millioner, og at budsjettøkningen i perioden 2014 til 2017 var på 29 prosent.

– Har HV sett noe til disse pengene?

–Ikke mens jeg var HV-sjef, sier Raabye.

– Grunnsikring er det objekteier som skal stå for. Forsvarsdepartementet skal sørge for at spesielt viktige militaere objekter sikres. Objektene jeg selv var helt avhengig av for å få HV til å fungere, fikk ikke en krone av betydning, sier han.

– Lite å skryte av

Aftenposten har spurt HVkildene om det var bedring under de rødgrønne, altså frem til senhøsten 2013. Svaret er like unisont: De har lite eller ingenting å skryte av fra tiden da de selv satt i regjering.

Noe er imidlertid blitt bedre under dagens regjering, mener de.

– Det har skjedd noe bra i årene 2013–2017. Et samarbeid med rederiet Wilhelmsengruppen fra 2015 har bedret forholdene for HV dramatisk når det gjelder utholdenhet over tid. Det kommer også nytt sambandsutstyr, sier Raabye.

HV betydelig styrket

Forsvarsminister Frank BakkeJensen (H) ønsker ikke å la seg intervjue, men sender svar på e-post. Her unngår han å svare på utviklingen fra 2011 til i dag, som var utgangspunktet for Riksrevisjonens kritikk. I stedet trekker han frem at soldatene øver betydelig mer enn i 2009. Og at man i 2014 oppnådde at 64 prosent av soldatene ble øvet, noe som var en ambisjon som ble uttrykt under de rødgrønne.

Det hører imidlertid med at det i 2009 ikke ble innkalt en eneste vanlig HV-soldat til øvelse. Andelen som øves har ifølge Aftenpostens HV-kilder ikke bedret seg mellom 2011 og

2018.

Dette mener uansett BakkeJensen at er forbedret i HV:

«Vi har saerlig prioritert Heimevernet i nord, med økte midler til styrking av stabene i

HV-16 og HV-17 i henholdsvis Troms og Finnmark, og til økt øving og trening i både innsatsstyrken (de best trente soldatene i HV, som ikke har ansvaret for objektsikring, red.anm.) og områdestrukturen i HV-17.»

Han hevder også at 36 millioner fra revidert statsbudsjett i år blant annet skal gå til økt øving i

HV-16, i Nord-Hålogaland, og at etterslep for vedlikehold, reservedeler og beredskapslagre i stor grad er innhentet.

HV-sjef om utfordringene

Også dagens HV-sjef, generalmajor Eirik Kristoffersen, peker på alvoret i manglende trening for HV-soldatene:

– Vår største utfordring er midler til årlig trening samt å rekruttere HV-soldater i områder med få vernepliktige som fullfører førstegangstjeneste, som i Finnmark. Men fra neste sommer kommer soldater fra førstegangstjeneste i Garden og Grensevakten til HV. De tar med seg både kompetanse og personlig utstyr. Det vil hjelpe, sier han.