– Vi kjemper for fagfeltet vårt
Eva Løvås og Kari Lossius raser etter suspensjonen. – Vi lar pasientene bli i behandling fordi det redder liv, sier de.
Løvås og Lossius understreker at utskriving og en eventuell ny runde med søknader for å få pasientene inn igjen i behandling vil vaere ødeleggende, både for pasienten og de pårørende.
– Det er ikke slik at fordi pasienten er ute av sengen for en periode, så blir vedkommende ikke jobbet med. Vi ønsker ikke at kommunen skal sitte igjen med de aller tyngste pasientene, understreker Løvås.
– Slagordet vårt er: Ikke mist pasienten din, og gi en behandling som du kunne gitt til datteren din, legger Lossius til.
Ifølge lederne blir Bergensklinikken overbooket for at ledig sengekapasitet likevel skal bli brukt.
Preget av situasjonen
De to lederne er preget av det som har skjedd de siste dagene. Begge har svaert lang fartstid på rusfeltet. Kari Lossius har jobbet i Stiftelsen Bergensklinikkene i 25 år.
– Vi kommer til å kjempe videre. Det handler egentlig ikke om oss personlig, men om å sikre sårbare pasienter den aller beste behandlingen. Vi vil ikke svikte brukerne og fagfeltet vårt, sier Kari Lossius.
Løvås mener det blir umulig å jobbe med pasienter som har såkalte dobbeltdiagnoser dersom behandlerne skal tvinges til å skrive dem ut før de er klare for det.
– Det vil føre til at flere dør. Derfor er det så viktig å kjempe imot, sier hun.
Lossius og Løvås varsler at de vil gå til sak for å få jobbene sine tilbake.
– Disse påstandene skal ikke få stå uimotsagt. Selv om granskingen drar ut i tid, kommer vi absolutt ikke til å gi oss. Dette er en kamp for hele fagfeltet vårt, sier Løvås.
– God klinisk praksis
Lars Lien er leder i Nasjonal kompetansetjeneste for rus og samtidig psykisk lidelse (ROP). Han mener det finnes gode, faglige grunner for ikke å skrive ut denne gruppen pasienter når de mister motivasjon eller får en sprekk.
– Det ligger innenfor god, klinisk praksis. En slik ordning gjør det lettere å komme raskt tilbake i døgnbehandling og sørger for mindre byråkrati, sier Lien.
Ifølge psykiateren er det i dag ulik praksis i rusinstitusjonene både når det gjelder behandling og innleggelser. Retningslinjene gir rom for disse nyansene. Lien vil ikke ta stilling til det som har skjedd i Stiftelsen Bergensklinikkene.
– Jeg kjenner ikke til detaljer og motivasjon for det som har skjedd, understreker han.
– Mangler kunnskap
Lossius og Løvås påpeker at det ikke er de som tar beslutningene om at en pasient skal skrives ut. Denne avgjørelsen ligger hos legen eller psykologen som behandler pasienten.
– Men vi har full tillit til at de gjør gode vurderinger. Hvis de klarer å beholde pasienten i behandling over tid er det kjempeflott, sier Lossius.
De mener bråket i Bergensklinikkene delvis skyldes at administrerende direktør Ole Hope ikke forstår fagfeltet deres.
– Når administrerende direktør ikke har kunnskap om feltet, må han i det minste ha evnen til å lytte. Her har det motsatte skjedd. Vi har prøvd å forklare hvordan dette fungerer, men blir ikke hørt, sier Kari Lossius.
Forankret i avtalen
Administrerende direktør i Bergensklinikkene, Ole Hope, svarer skriftlig på BTs henvendelse.
– Løvås og Lossius hevder at denne konflikten skyldes at du mangler faglig innsikt på rusfeltet og ikke er villig til å lytte til de rådene du får. Hva tenker du om det?
– Det vi gjør må forankres i avtalen med vår oppdragsgiver, som er Helse Vest. Der har ikke vi noe valg, svarer han.
Hope understreker at Bergensklinikkene skal drive langsiktig behandling etter det han beskriver som kontinuitetsprinsippet.
– Det er ikke i strid med å rapportere presist. Rapportering og behandling er to ulike temaer, skriver han.
Orienterte de ansatte
I løpet av torsdagen har administrerende direktør Hope og styreleder Finn Konow Jellestad vaert rundt på de forskjellige avdelingene ved klinikken for å informere de ansatte om situasjonen.
BT møtte de to utenfor klinikken på Hjellestad, etter orienteringen som fant sted der torsdag ettermiddag.
– Vi har snakket om situasjonen med avvikene og hva det har ført til, forteller Hope.
Han bekrefter at spørsmålet om hvorvidt de ansatte har tillit til ham og styret har vaert tatt opp.
– Ikke hyggelig
– Det er varierende hvordan de ansatte reagerer, slår han fast.
Han forteller at de ansatte har vaert åpne om hva de mener, og at flere har reagert sterkt med frustrasjon og sinne.
– Det er befriende at de er så tydelige, men det er på ingen måte hyggelig.
På spørsmål om hvordan mangelen på tillit påvirker måten de jobber på, svarer han at de har en stor ryddejobb foran seg for å gjenreise tilliten.
– Jeg ser på det arbeidet som svaert alvorlig, men jeg vet ennå ikke hvordan det skal gjøres, sier han.