Metalldebutantene imponerer
Bismarcks debut er lagret lenge – og vel verdt å vente på.
suggererende låt som blander dronemetal à la Earth med Weedeaters skarpe kanter. «A Golden Throne» heller mer mot Entombed: Det er bokstavelig talt som om musikken drar en ned under jordoverflaten og omhyller en fullstendig.
På «Iron Kingdom» løfter bandet derimot blikket mot himmelen og nesten progressiv, søvnig metal med spacerocktendenser à la Ufomammut, før den episke ti minutter lange «Vril-ya» åpenbarer seg som det uekte barnet til Bongripper og Neurosis. Hardt brytes mot mykt, mørkt mot lyst: dette er en mektig låt, spekket med kontraster og lekre detaljer. Høydepunktet er likevel «The Usher», hvor bandet på nesten magisk vis syr sammen sakrale stemninger med øredøvende groove og et sonisk fyrverkeri av folketoner og støy.
Det hele er pakket inn i en varm og lodden produksjon fra Skyhammer Studios Chris Fielding (Electric Wizard, Primordial, Winterfylleth).
«PLATESELSKAPENES TID ER omme», jublet mange da det ble mulig for uavhengige artister å publisere musikken sin på YouTube, Spotify og iTunes. Det er riktignok blitt enklere å publisere, men det er slettes ingen garanti for at man blir oppdaget av massene.
I løpet av de siste årene har man derimot sett en motsatt tendens: de store plateselskapene har mer makt enn på lenge, og sitter igjen med en betraktelig større del av potten når strømmeinntektene skal fordeles. På den andre siden er det nesten umulig å komme seg opp fra undergrunnen uten et lite, lokalt og idealistisk selskap i ryggen – et selskap som tør å ta sjanser på ting de brenner for. Se bare på for eksempel nettopp Apollon Records, Eget selskap, NMG/Ghuset, Loyal Blood Records, TIK Records og Vibbefanger.
I en verden uten små, lokale plateselskap ville «Urkraft» sannsynligvis aldri boblet opp igjen. Det hadde vaert synd.
Musikkanmelder