Tenåringsromantikk i vestlandsk natur
Den nye Netflix-serien «The Innocents», som delvis er spilt inn i Modalen, prøver å romme både romantikk, nordic noir, fantasy og mysterier, men får det ikke helt til.
FLERE AV KARAKTERENE oppfører seg uforklarlig merkelig, og skifter mening og motivasjon titt og ofte. Flere handlingstråder blandes også inn, og en del av disse fremstår enten rotete eller baserer seg på logiske brister.
Blant annet er Harrys mor politi, og oppdager en link mellom en gammel sak og June og Harrys flukt. I tillegg spisser ting seg til i det kultaktige samfunnet i Norge, men mye blir bare halvveis forklart, og fremstår ikke som mysterier, bare som at noe ikke helt gir mening.
Det går dessverre heller ikke an å la vaere å legge merke til at flere skuespillere som skal forestille nordmenn egentlig ikke kan språket. Det gjør vondt i norske ører, men merkes nok ikke av seriens ikke-norske publikum. Det spiller for så vidt ikke noen rolle for seriens kvalitet ellers.
Til tross for brokete norsk spiller islendingen Jóhannesson godt, saerlig i første halvdel av serien. Også de skuespillerne som faktisk er norske er gode. Ingunn Beate Øyens karakter er interessant, og hun står for seriens mest rørende øyeblikk.
«THE INNOCENTS» gjør et forsøk på både å vaere et romantisk drama og en overnaturlig, mystisk spenningsserie, og vil så gjerne passe i kategorien nordic noir, men klarer ikke å vaere alt på en gang. At den vil så mye, er nok også grunnen til at mye ikke fungerer.
Det er likevel ting å like her, saerlig hvis man bryr seg mest om kjaerlighetshistorien og ser bort fra rekken av logiske brister. Jeg tipper serien vil få et stort, men fortrinnsvis ungt publikum – som vel er målgruppen.
MEN TIL TROSS for en veldig dramatisk sesongavslutning, som klart legger opp til en sesong to, kommer ikke jeg til å følge med videre.
ANMELDT AV HANNE MARIE NORD