Andre rusinstitusjoner venter også med å skrive ut pasienter
Forsøk på å holde på pasientene etter sprekker er vanlig ved flere rusinstitusjoner, men de går ikke like langt som Bergensklinikken.
– I praksis skrives pasienten ut når det er avklart at vedkommende ikke vil returnere til institusjonen innen 1–4 dager, sier Janka Holstad.
Hun er direktør i Blå Kors Divisjon Behandling og representerer alle rusinstitusjoner i organisasjonen.
I forrige uke ble klinikksjef Eva Løvås og fagdirektør Kari Lossius ved Bergensklinikken suspendert med øyeblikkelig virkning. Ifølge styret er årsaken at de er ansvarlige for at pasienter ikke skal ha blitt skrevet ut selv om de har forlatt klinikken.
Bergens Tidende har vaert i kontakt med en rekke av landets store rusinstitusjoner. Ingen av disse skriver ut pasientene sine umiddelbart etter en sprekk.
Men alle prøver å få en rask avklaring på om pasienten kommer tilbake til døgnbehandling.
En til fire dager
I likhet med Bergensklinikkene behandler Blå Kors også såkalte ROP-pasienter. Denne gruppen har utfordringer både med rus og med psykiske lidelser, og regnes som krevende.
Men selv om også Blå Kors jobber for å få pasientene tilbake etter en sprekk, er de raske med å skrive ut dersom de ikke får i stand en avtale.
– Om en pasient uteblir og ikke kommer tilbake som avtalt, arbeider vi aktivt med å få vedkommende tilbake. Dette kan ta noen dager, sier Janka Holstad.
– Unison enighet
Perioden der pasienten er ute fra avdelingen rapporteres til oppdragsgiver som et vanlige liggedøgn og blir fakturert.
– Vi opplever at det er unison enighet på fagfeltet om denne praksisen. Tidligere var det slik at pasientene måtte rett ut hvis de ruste seg. Nå har vi heldigvis en annen forståelse for fagfeltet, sier Holstad.
Hun understreker at det rapporteres om få slike døgn ved institusjonene i Blå Kors.
– Som regel får vi en rask avklaring på om pasienten kommer tilbake, sier divisjonsdirektøren.
Få dager ute
A-klinikken i Rogaland opplyser at de har en liknende praksis.
– Hvis det er snakk om få dager, kan det vaere aktuelt å holde på pasienten. Men vi har mest voksne pasienter. Dess yngre pasientene er, desto lenger vil man strekke seg for å holde dem i behandling. Dette gjelder saerlig ved bruk av illegale rusmidler med risiko for overdose, sier klinikksjef Finn Johansen.
Ved Tyrilistiftelsen, som er en annen stor rusinstitusjon, signerer de fleste pasientene en avtale som gir dem utvidede rettigheter hvis de blir borte fra behandling.
– Mange av våre pasienter har episoder som innebaerer at de ruser seg eller uteblir fra behandling. Da bruker vi i cirka en uke på å avklare om pasienten kommer tilbake, før vi eventuelt vurderer å skrive vedkommende ut, sier leder Anders Dalsaune Jansen.
– Jeg er stolt
Suspendert klinikksjef Eva Karin Løvås sier hun er stolt hvis det viser seg at Bergensklinikken har strukket seg lengre enn andre for å beholde pasienter. Men hun understreker at hun er opptatt av riktig rapportering.
– Jeg har full tillit til at våre leger, psykologer og andre behandlere gjør riktige vurderinger av den enkelte pasienten, sier hun.
Løvås opplyser at en ruspasient rutinemessig blir skrevet ut etter syv dager hvis behandlerne ikke klarer å få tak i vedkommende.
Hvis de får kontakt, og pasienten fortsatt ønsker å få hjelp, starter intensiv jobbing for å få pasienten tilbake på klinikken. Vedkommende er fortsatt registrert som innlagt, men i permisjon.
Dette er en praksis som skiller seg fra de andre rusinstitusjonene BT har vaert i kontakt med.
– Jeg kan ikke si nøyaktig hvor lenge det er snakk om. Det vil variere mye fra pasient til pasient. Kanskje har vi hatt enkelttilfeller der vi har strukket oss for langt. Men det er i så fall fordi en utskriving ville medføre ekstremt stor fare for liv og helse, sier Løvås.
– Tillitsbrudd
Hun avviser at det er et alternativ å skrive pasientene over i poliklinisk behandling.
– Denne pasientgruppen trenger omfattende hjelp og pleie i større grad enn det som er mulig innenfor poliklinisk behandling. I tillegg blir mange av dem svaert knyttet til personalet på døgnavdelingen. Å overføre dem vil vaere et tillitsbrudd som kan ødelegge for videre behandling, sier den suspenderte klinikksjefen.
Når innlagte pasienter oppholder seg utenfor institusjonen, er det Bergensklinikken som fortsatt har ansvar hvis noen for eksempel tar en overdose.
– Da må vi dokumentere og redegjøre for behandlingsløpet, sier Løvås.
Ifølge tidligere administrerende direktør Erling Pedersen var det vanlig å vente med utskriving ved Bergensklinikken også da han ledet institusjonen.
Bekymret for utviklingen
– Vi holdt plassen åpen opp mot en uke i henhold til avtalen med Helse Vest og jobbet veldig systematisk med å få pasienten tilbake. I registreringen gikk dette som døgnbehandling og vi hadde daglige oversikter over belegget, sier Pedersen.
Han ser med uro på det som nå skjer på den tidligere arbeidsplassen hans.
– Jeg er overrasket og bekymret over at det kommer en sak som dette. Situasjonen burde vaere mulig å løse gjennom etablerte interne rapporteringssystemer, sier han.
– Handler om rett registrering Administrerende direktør Ole Hope og styreleder Finn Konow Jellestad skriver i et innlegg i BT at saken på Bergensklinikken ikke handler om behandlingskvalitet, men om rett registrering.
De skriver blant annet at en seng kan stå tom på vent i fem til syv dager. Og videre at «Får vi ikke kontakt med pasienten etter det, skal vi avslutte selve døgnoppholdet, og gi pasienten tilbud om oppfølgende poliklinisk eller ambulant kontakt, og journalføre og registrere det.»