Frode Bjerkestrand

Jair Bolsonaro vil gjerne ha diktaturet tilbake. I oktober kan han bli Brasils nye president.

AKKURAT NÅ hadde det vaert interessant å vaere flue på veggen i styrerommene i de statseide selskapene Equinor (tidligere Statoil), Yara eller Norsk Hydro. Til sammen har de og ca. 100 andre norske selskaper investert mange milliarder kroner i Brasil, spesielt i oljesektoren.

Hvor redde er de for investeringene sine? Hvordan håndterer de korrupsjonskulturen? Og hva syns de om at den høyreekstreme Jair Messias Bolsonaro kan bli landets nye president?

MELLOMNAVNET er ingen spøk. Han fikk det av sine foreldre etter fødselen for 63 år siden, kanskje i håp om at han skulle bli en ekstra from mann i voksen alder.

Bolsonaro er riktignok dypt konservativt religiøs. Men han vil neppe bli Brasils frelser, dersom han vinner i oktober.

Skjellsordene har fulgt Jair Bolsonaro siden han debuterte i rikspolitikken for 27 år siden. Han blir jevnlig kalt klovn, rasist, homofob, høyreekstremist og voldsromantiker.

Det er ikke helt uten grunn, som vi snart skal se.

BRASILIANSK POLITIKK er en fullkommen farse for tiden. Forrige president, Dilma Rousseff fra Partido Trabalhista (PT/ Arbeiderpartiet), ble avsatt ved riksrett i 2016 for å ha manipulert statsbudsjettet. Hennes forgjenger, den populaere Lula da Silva, er dømt til ni års fengsel for korrupsjon.

Til tross for dette tyngende faktum, og det at brasiliansk lov forbyr innsatte straffedømte å stille til valg, bestemte PT for et par uker siden at Lula likevel er partiets offisielle kandidat. Til alt overmål leder Lula klart på meningsmålingene.

Men på andre plass bak ham, med om lag 20 prosents oppslutning, befinner Jair Bolsonaro seg.

DERMED MÅ verdens fjerde største demokrati mentalt forberede seg på at det utrolige kan skje; at den utskjelte Bolsonaro kan bli president.

For her er en mann som er mer kjent for å slenge med kjeften, enn for solid utført politisk arbeid.

HAN HAR FLERE GANGER uttalt sympati for diktatur som styresett. I 2003 sa han følgende til en kollega i Kongressen, foran TV-kameraene: «Jeg kommer ikke til å voldta deg, for du fortjener det ikke».