Krigen mot barnevernet
Hatgruppene» på internett vokser og blir flere, og emneknagger som #stopbarnevernet brer om seg.
DPsykologspesialist/professor og tidligere nestleder i Regjeringens barnevoldsutvalg ET Å TA BARNEVERNET i forsvar, som jeg nå vil gjøre, utløser ofte hatefulle kommentarer. Vi som uttaler oss fra en skjermet posisjon som forskere, kan tåle det. Vi får kun en smak av hva barnevernsansatte lever med i sin jobbhverdag. Mange navngis og trues på livet i sosiale medier. Slike krefter fikk naering av BBCs dokumentar «Norway’s silent scandal». Den følger to mødre som ble fratatt omsorgen for sine barn, hvor en senere sedelighetsdømt sakkyndig hadde vaert medvirkende til beslutningene.
Da barne- og likestillingsminister Linda Helleland (H) ble kritisert for ikke å imøtegå dokumentaren, viste hun til at hun som statsråd ikke ville kommentere enkeltsaker. I Aftenposten 29. august kom hun likevel med et kraftfullt og forbilledlig forsvar av norsk praksis og lovverk.
DET VAR KJAERKOMMENT og viktig. Det vi må vaere oppmerksomme på, er at dette ikke handler om enkeltsaker, men om noe større og mer urovekkende. BBCs dokumentar er kun den siste offensiven i en tiltakende krig mot barnevernet. Det har vaert store demonstrasjoner og medieoppslag i en rekke østeuropeiske land, hvor bildet som tegnes er at norsk barnevern «stjeler» barn. «Hatgruppene» på internett vokser og blir flere, og emneknagger som #stopbarnevernet brer om seg.
Som nestleder i Regjeringens barnevoldsutvalg har jeg selv vaert med på å påpeke svikt og mangler i barnevernets arbeid. Ja, det skjer dessverre at barn blir
BBC-dokumentaren «Norway’s Silent Scandal», er kun den siste offensiven i en tiltakende krig mot barnevernet, skriver innsenderen. Her ser vi den anerkjente journalisten Tim Whewell i samtale med en norsk mor. FOTO: BBC/SKJERMDUMP som nylig tapte kampen for en ny og trygg abortlov.
8. august stemte overhuset i Argentina over landets rigide abortlov, som av blant annet VG blir beskrevet som en av verdens strengeste abortlover. Utfallet av den 15 timers lange debatten var at et flertall i overhuset samlet seg om den eksisterende abortloven, som kun tillater abort dersom vedkommende har blitt voldtatt eller utsatt for incest. tatt ut av hjemmet på feil grunnlag. Men feilen er langt oftere den motsatte, at barn vokser opp under skadelige forhold uten at noen griper inn. Det er et større problem, så stort at det er blant de alvorligste truslene mot folkehelsen.
Som Helleland viser til, styrkes nå barnevernstjenesten for å unngå at slike feil skjer. Det er imidlertid ikke mangler ved tjenesten angrepene rettes mot. De rettes mot selve grunnidéen om fellesskapets ansvar for å verne barn, og dermed mot barns menneskerettigheter. Tenkningen BBC nører opp under og lar stå uimotsagt, er gammel; man eier sine barn, så hvordan man oppdrar dem er en privatsak. Som en mor i dokumentaren sier: «I hadn’t asked them to come to my house».
I FORRIGE UKE ble dokumentaren vist og drøftet på den Nordiske konferansen om barnemishandling og omsorgssvikt på Faerøyene. Det er ikke bare Norge, men hele Norden, som har ledet an i lovgivning som anerkjenner barns rettigheter. Det er et felles løft som har tatt 40 år.
I England, hvor BBC har sin base, tolereres I ARGENTINA har anslagsvis 3000 kvinner siden 1983 dødd som følge av utrygg abort, og årlig blir rundt 500.000 aborter gjennomført ulovlig i Argentina. Som oftest uten helsepersonell, og med strikkepinner, kleshengere eller plantemidler. Denne dystre statistikken vil trolig ikke endre seg etter utfallet av sommerens abortkamp.
I flere år har kvinner i Argentina og flere latinamerikanske land kjempet for abort. Kampen for selvbestemmelse er en kamp som millioner av kvinner løfter hver dag, og som kvinner straffes for å kjempe. Imens flere ofte tenker at dette ikke er en kamp som er aktuell i Norge, vet vi at det fremdeles finnes holdninger og krefter som truer en av kvinnebevegelsens største seire. Dette ble blant annet illustrert da regjeringen foreslo en reservasjonsrett for leger som ikke ønsket å utføre abort, etterfulgt av Kristelig Folkepartis fremdeles fysisk avstraffelse av barn, og det er faerre omsorgsovertakelser. Det BBC ikke nevner, er at andelen barn som blir drept av sine naermeste er betydelig høyere der enn i Norge. Det er tryggere og bedre for barn å vokse opp i Norge, på alle vis. Også i andre nordiske land er mange bekymret for utviklingen. Presset på barnevernsansatte kan tidvis bli umenneskelig.
FRA FINLAND rapporteres det at to av tre ønsker seg bort. I Norge ser vi stor gjennomtrekk i tjenestene, og vi som underviser kommende barnevernspedagoger, vet at mange begynner å tvile på sitt yrkesvalg. Så vi må se hva som står på spill her. Det vi må stå opp mot er ikke fremstillingen av disse enkeltsakene i seg selv, men den underliggende tenkningen fremstillingen representerer. Vi snakker om en tenkning som avføder drapstrusler mot barnevernstjenestens ansatte. Disse fagfolkene baerer vårt felles ansvar for å beskytte barn. Blir den oppgaven utålelig, da har vi som samfunn et alvorlig problem. forslag om å innføre en «skamdag» for damer som vil utføre abort. Når dette er holdninger som rører seg i det norske politiske landskapet, hvordan er det da for kvinner som vokser opp i samfunn hvor konservative tanker står sterkere?
I VÅR TID FINNES det markedskrefter som tjener på konservative abortlover som frarøver kvinner sikkerhet og selvbestemmelse. I Argentina kan kvinner med tykk lommebok benytte seg av det private markedet for å utføre abort, og på den måten kjøpe seg til en selvbestemmelse som fattige kvinner bare kan drømme om.
Også i Norge finnes det fremdeles holdninger vi må kjempe mot for å sikre at kvinner fortsatt skal ha rett til å ta abort. Vi må også stå sammen med våre medsøstre i andre land, fordi ingen er fri før alle er det.