Fysisk utslettelse
«Engelen frå Kobane» er en kroppslig og mental prøvelse. Både for skuespiller og publikum.
HARDTARBEIDENDE Miriam Prestøy Lie har satt Fjaler på teaterkartet med en helt egen fremoverlent teaterfestival. Nå er hun tilbake i Bergen, som regissør på Hordaland Teater med samtidsstykket «Engelen frå Kobane».
Stykket er en del av en frittstående trilogi som sentrerer rundt Midtøsten og monologen er skrevet av britiske og prisbelønte Henry Naylor. Fortellingen bygger på en krigsfortelling fra 2014 om en kvinnelig soldat. «ENGELEN FRÅ KOBANE» handler om kurdisk-syriske Rehana. Hun studerte juss, men da IS kom til Kobane, ble hun tvunget inn i krigen. Og det sies at hun som snikskytter drepte rundt 100 IS-soldater.
Naylor ble spesielt interessert i Kobane fordi han mente det var et av de viktigste slagene, der det sto mellom krig og demokrati, frihet og tyranni.
FORTELLINGEN OM REHANA gir krigen et såkalt ansikt, og på den drøye 90 minutter lange forestillingen levendegjør Madalena Sousa Helly-Hansen «Engelen frå Kobane» på et svaert menneskelig vis – jenten som går fra å vaere pasifist til å drepe av nødvendighet. Og som til slutt dør innvendig på grunn av all drepingen.
Forfatteren studerte konflikten i over et halvt år før han i det hele tatt tenkte på å skrive noe. Det gjør teksten detaljert og troverdig. Han har utført intervjuer og tatt et dypdykk på nettet, og fortellingen utgjør derfor mange historier fra krigen – sanne, men satt sammen.
FORESTILLINGEN SPILLES i den nedlagte baren i tredje etasje på Hordaland Teater. Publikum setter seg ned i en firkant med enkle pulter, perfekt for skoleturneen for ungdommer i videregående den skal ut på.
Skuespiller Sousa HellyHansen, i midten av putene, ønsker forsiktig velkommen til forestillingen før hun trer inn i rollene i en sjeldent effektiv krigsmaraton. Med enkel, men svaert effektiv lyssetting spiller hun ut en mørk og dramatisk forestilling om IS sin vold, voldtekt, kjaerlighet, makt og avmakt.
HUN FLYR LETT inn og ut av rollen som Rehana, hennes far, hennes overgriper og hennes søstre, og det er umulig ikke å la seg påvirke. Svetten renner av henne, hendene mine blir klamme og det er umulig å ta blikket vekk. Hun har en insisterende måte å spille på som kler teksten.
Prestøy Lie sin tette regi kler igjen også forestillingen, som er full av enkle, men smarte løsninger. Pultene vendes og vris på, publikum bidrar med kinaputter og Sousa Helly-Hansen imponerer hele veien.
DET ER TIDVIS SLITSOMT og bråkete å se på, man blir sliten, men det fremstår også hele tiden som et bevisst valg. Teksten er tidvis litt for sentimental og det er irriterende hvordan den ved en anledning eksotifiserer kvinnelige soldater («hun var vakker, hun var dødelig»), men det er småplukk i denne sammenheng.
«Engelen frå Kobane» er en utmattende, men oppsiktsvekkende teatererfaring.
Teateranmelder i BT