Fortsatt uklart hvorfor det ble bygget fangdam
Så seint som i juni slo kommunen fast at Munkebotn skulle vaere tørrlagt. To uker seinere bygget entreprenøren likevel en midlertidig demning. I august brøt den sammen.
«Bygging av fangdam vil om mulig unngås».
Dette var konklusjonen til ekspertene fra Multiconsult da de leverte fra seg den tekniske planen for rehabiliteringen av demningen i Munkebotn i mars.
Til tross for anbefalingen valgte likevel Bergen kommune å ta med muligheten for en midlertidig demning (fangdam), i prosjektet.
Det skulle vaere opp til entreprenøren Donar AS å vurdere behovet for å bygge en fangdam. Hovedplanen var å tørrlegge Munkebotn mens demningen ble restaurert. Denne planen ble fulgt inn i sommeren.
Bygget likevel
Dette ble nok en gang bekreftet av Magne Eide, ansvarlig for demningene i Bergen kommune, da han fikk spørsmål fra Statens vegvesen om når vannet ble fylt opp igjen. Svaret sendte han 1. juni: «vatnet skal vaere nedtappet ut våren 2019».
To uker seinere var situasjonen snudd på hodet. Da mottok den innleide prosjektlederen fra Sweco, Ingvill Storøy, en tegning fra Donar. De hadde bestemt seg for å bygge fangdammen likevel. Hvorfor de landet på den konklusjonen, kommer ikke frem i dokumentene Bergen kommune har sendt BT.
Skissen ble sendt over til Multiconsult, som svarte med en del innspill og spørsmål angående utformingen. Noen justeringer ble gjort, og fangdammen ble bygget. Ifølge Multiconsult ble imidlertid flere spørsmål aldri besvart.
I august kom regnet, og demningen begynte raskt å fylles. Den midlertidige demningen var ikke bygget med noen form for rør til å tappe vannet gjennom.
Peker på kommunen
Kommunen har så langt ikke svart på hvorfor beslutningen om å bygge fangdammen ble tatt.
Magnar Sekse er fagdirektør i Vann- og avløpsavdelingen i Bergen kommune. Onsdag ble han spurt om hvorfor den midlertidige demningen ble bygget. Da refererte han til entreprenøren.
– Jeg kjenner ikke til at de har forklart hvorfor. De vurderte det vel mest sannsynlig som den beste måten å håndtere ulempene ved vannet i byggetiden, sa han.
Torsdag skriver Sekse i en epost at entreprenøren bestemte å bygge fangdammen – noe de hadde rett til i henhold til kontrakten med kommunen. Fagdirektøren går ikke mer inn på årsakene til at den beslutningen ble tatt.
Entreprenørselskapet Donar AS har ikke ønsket å kommentere demningsbristen til BT.
Til Teknisk ukeblad ga de imidlertid en kommentar like etter hendelsen:
«Donar AS, som ikke er totalentreprenør i prosjektet, har kun utført arbeid i henhold til byggherrens beslutninger».
Byggherren i dette prosjektet er Bergen kommune.
NVE kontrollerte ikke
Da Munkebotsvatnet fyltes opp gjennom august, ble i praksis den midlertidige fangdammen det eneste som holdt vannmassene fra å renne ned mot Langevatnet mot nord. Det sto lite igjen av den opprinnelige demningen som er under rehabilitering.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kontrollmyndighet under den såkalte damforskriften. De godkjente de tekniske planene og mottok
Byggherre:
Bergen kommune. Det er Vann- og avløpsetaten som har ansvaret for demningene i Bergen. Kommunen er byggherre og ansvarlig for prosjektet i Munkebotsvatnet.
Planlegging: Norconsult. Konsulentselskapet har vaert involvert i planleggingen av den nye demningen. Det var Norconsult som sto bak den 172 sider lange planen som ble sendt til NVE i 2016.
Utføring: Multiconsult. Et annet konsulentselskap som har blitt leid inn som rådgivere underveis i rehabiliteringen av demningen.
Donar AS. Entreprenørselskapet som står for selve byggearbeidet i Munkebotsvatnet.
Sweco. Prosjektlederen for byggingen av demningen er ansatt i rådgivningsselskapet Sweco. Ifølge selskapet er hun kommunens koordinator på stedet.
«Vatnet skal vaere nedtappet ut våren 2019.»
Magne Eide, ansvarlig for demningene i Bergen kommune, i en melding til Statens vegvesen 1. juni i år
rapporter underveis, men har verken hatt tilsyn med eller kontroll av den midlertidige fangdammen.
– Vi har bare fått informasjon om hvordan den skulle vaere, men ikke vaert inne og kontrollert den, sier Lars Grøttå som jobber med damsikkerhet i NVE.