Beskylder Høie for å løpe fra ansvaret for hemmelighold

Helseminister Bent Høie (H) peker konsekvent nedover i systemet når han får spørsmål om hemmelige legemiddelpriser og offentlig pengebruk på private helsetjenester.

eNå anklager opposisjonspartiene på Stortinget statsråden for å løpe fra ansvaret. Det avviser Bent Høie at han gjør.

Bergens Tidendes artikkelserie om hemmelige legemiddelpriser og hemmelige avtaler om kjøp av privat behandling er blitt lest med interesse på Stortinget. Så langt har statsråden fått 12 skriftlige spørsmål knyttet til artiklene, levert av ulike helsepolitikere. Torsdag formiddag sto fortsatt fem spørsmål ubesvart.Men svarene har hittil ett fellestrekk som provoserer opposisjonen: Høie henviser systematisk til de regionale helseforetakene.

– Høie skyver helseforetakene foran seg. Det er veldig provoserende at Helse-Norge blir styrt på denne måten: byråkratisk og ikke politisk. I slike spørsmål burde han ikke vise til helseforetakene, men svare skikkelig, sier Kjersti Toppe (Sp).

Lederen for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug V. Bollestad (KrF) mener statsråden systematisk vrir seg unna spørsmål.

– En skulle tro det var helseforetakene som styrte statsråden og ikke omvendt, skriver Bollestad i en e-post.

– Foretakene må vurdere

«Jeg vil understreke at det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas i spesialisthelsetjenesten, og innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra innsyn», svarte for eksempel Høie etter at helsepolitiker Ingvild Kjerkol (Ap) hadde spurt hvordan statsråden kunne vite at hemmelighold gir rimeligere legemidler enn åpenhet.

Også Kjersti Toppe (Sp) fikk beskjed om at statsråden ikke var rett adresse, etter å ha spurt om hemmelige medisinpriser er i tråd med lovverket:

«Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal vaere», svarte Høie.

Aps Tuva Moflag fikk dette svaret, etter å ha spurt om det offentliges store pengebruk på øyebehandling hos Aleris:

«Jeg forventer selvfølgelig at de regionale helseforetakene aktivt gjør vurderinger av hvordan de kan utnytte sine økonomiske ressurser på best mulig måte, gjennom for eksempel bruk av private tjenesteleverandører».

Svarte det samme i Bergen

Ordningen med skriftlige spørsmål er en sentral del av Stortingets oppsyn med regjeringens arbeid. Spørsmålene skal besvares av den ansvarlige statsråden innen seks virkedager.

Også da Bergens Tidende sist uke prøvde å spørre Bent Høie hva han syns om Helse Sør-Østs kostbare øyeavtale med Aleris, viste han tilbake til foretaket:

–Dette er noe Helse Sør-Øst ser på.

– Er det noe du mener er fornuftig?

– Ja, dersom de opplever at det er grunn til å se på om avtalepartneren har fulgt opp vilkårene i avtalen, så er det naturlig, sa statsråden under sitt bergensbesøk.

– Han smyger unna

Også Tuva Moflag (Ap) mener Høie skyver ansvaret for Høyre-politikken over på helseforetakene.

–Høyre ønsker mer privatisering av norsk helsevesen, og at private skal få mer tilgang til norske helsekroner. Det må han ta politisk ansvar for selv, slik som for avtalene med Aleris om behandling av våt AMD, sier Moflag – med henvisning til BTs avsløring om at det offentlige har brukt 200 millioner kroner på å kjøpe øyebehandling hos Aleris. Offentlige sykehus mener de kunne gjort jobben for en brøkdel av prisen.

Olaug V. Bollestad i KrF mener de hemmelige avtalene med Aleris nå må granskes: