Anders Pamer
Noen ganger er «en kjedelig back» akkurat hva et lag trenger.
NYHETEN SIVET UT i fjor sommer. Den vakte ikke begeistring. Enda en relativt gammel spiller, enda en back, en back de faerreste hadde festet seg ved.
Taijo Teniste, Sogndals lille høyreback. Klar for Brann fra og med 1. januar 2018.
Fikk du gåsehud av den signeringen? Jeg kjente det ikke én plass. Det må jeg bare innrømme.
DET VAR NOE ERKE-BRANNSK over hele overgangen. Halve Bergen hylte på en spiss, eller i det minste en offensiv spiller. Stallen hadde, som nå, et skrikende behov for foryngelse og salgsobjekter.
Brann signerte en back på 29 år fra Sogndal, en estisk back som ble beskrevet som stabil og seriøs i treningsarbeidet.
Dette med alderssammensetningen i Branns stall er viktig. Yngre spillere kan innbringe mer i salgsinntekter. De aller fleste klubber tar hensyn til alder når de kjøper nye aktører til laget. Brann bryr seg ikke. De er nå et topplag, men dette er grunnen til at Brann aldri selger spillere for store summer. Det er lite verdi i spillerstallen. På dette punktet er Brann ekstreme – på grensen til fundamentalistiske.
TAIJO TENISTE har heller ingen stor verdi.
Ikke på overgangsmarkedet. Men for Brann er han verdt mye. Derfor: Når jeg utroper han som denne sesongens viktigste signering, er det kun av hensyn til det investeringen kostet og hva Brann har fått tilbake fra backen.
For én ting er å kjøpe eldre spillere for store summer. Da kan man begynne å skrive ned verdien fra første spark på ballen. En helt annen ting er å hente eldre spillere gratis. Da behøver man kun å se på hva man får igjen for spillerens lønn.
Der har Brann skutt blink.
FØR ESTEREN PÅDRO SEG et brudd i ryggen mot Start i vår, var han glimrende. Etter skaden har han fortsatt med å prestere. Det er ikke alltid like lett å legge merke til slike backer som Teniste, men kan du huske at han er blitt rundet? Taper han noen dueller? Slår han feilpasninger? Gjør han enkle feil? Blir han fraløpt? Kledd naken i posisjoneringen?
Nei. Defensivt er han bortimot feilfri.
Hva så med det offensive? Der er det forbedringspotensial. Høyresiden med Teniste og Gilbert Koomson har ikke vaert like imponerende som i vinterens treningskamper. Det kan skyldes flere ting. Koomson har vel strengt tatt ikke levert til mer enn ståkarakter. Motstanderlagene er dessuten uhyre oppmerksom på å aldri gi bort rom til ghaneseren. Og Brann kontrer svaert sjelden. Altså kommer ikke Koomsons fart og evne til å utnytte rom spesielt ofte til syne. DET ER IKKE ESTERENS skyld, feil eller ansvar. Teniste har bidratt også offensivt, og har tatt drittjobben for Koomson på egen halvdel.
Likevel er han helt i bakgrunnen. Teniste får lite omtale. Han er ikke typen som byr på seg selv eller kommer med vittige sitater. Kanskje er han ikke komfortabel i medias søkelys. Det må man respektere, han må nesten få lov til å svare slik han selv lyster.
Derfor kommer du ikke langt hvis du søker på internett etter intervjuer med Teniste. Et par stykker, det er alt – de fleste av dem i forbindelse med ryggskaden.
HAN FORTJENER OMTALE, uansett. For jobben Teniste har gjort på banen, jobben han gjør hver dag på trening og effekten Brann har hatt av å hente ham til klubben – den bør ikke undervurderes.