Vi er de kjipe foreldrene som ne

Vi er de som sier til andre mødre og fedre i bursdagsfester at vi helst ikke vil ha bilder av ungene våre på sosiale medier.

Laerer i Bergen oss bilder av barna våre på sosiale medier. Det er alt fra barnets første gråt på fødestuen, første bleieskift, første grøtmåltid, første skoledag til alle mulige hverdagsøyeblikk. De er med og uten klaer, de er glade, de er sinte, de er triste, de er frustrerte. De er barn.

Og vi legger dem gladelig ut på nett, til glede og underholdning for alle som vil se. Vet vi hvilke følger det kan få for dem? Både nå og senere i livet?

I 1990 kom jeg til verden. Jeg vokste opp i oljebyen Stavanger da Pokémon og Spice Girls herjet landet som verst. Øyeblikkene som i årene fulgte meg, ble fanget og foreviget av et kompaktkamera som mor og far hadde til sin disposisjon. For å kunne få liv i disse bildene, måtte foreldrene mine løpe til den naermeste fotobutikken for å fremkalle dem.

FLERE AV MINE STØRSTE øyeblikk har jeg i bilder. Da jeg laerte meg å gå. Min første sykkeltur. Smilet av en liten gutt på seks år som nettopp hadde klinket inn sitt første mål mot de største guttene i gaten. Kodak-moment, kan man kanskje si. Hvor har det blitt av et enkelt Kodakmoment?

En kamerarull med muligheten for 24 fotografier. Det var det foreldrene mine hadde. Noe som trolig ga dem en ansvarsfølelse. Alle bildene skulle bety noe. Litt av en kontrast til dagens kamerabruk, lett tilgjengelig i enhvers lomme.

FOR FIRE ÅR SIDEN ble jeg og konen min foreldre for første gang. Nå har vi to barn på snart 2 og 4 år. På forhånd bestemte vi