Bergens Tidende

Ter deg å dele bilder

-

oss for å leve vårt eget liv på Facebook, og ikke gjennom ungene våre. Vi er de kjipe foreldrene. De kjipe foreldrene som må si til andre mødre og fedre i bursdagsfe­ster at vi helst ikke vil ha bilder av ungene våre på sosiale medier. Det har også gått så langt at vi har måttet kontakte folk for å fjerne bilder fra Internett. Datatilsyn­et er tydelige på at foresatte må samtykke hvis et bilde av barna deres skal deles av andre. At dette skjedde, sier kanskje noe om dagens normal, eller eventuelt om hvor unormale vi er etter dagens standard. JEG UROER MEG. Uroer meg på barna våres vegne. Vet vi egentlig noe om hvordan de kommer til å reagere i fremtiden på at livet deres er og har vaert tilgjengel­ig for alle og enhver? Barna våre har rett til et privatliv.

I hvilken alder kan vi stole på at barna skjønner hva det innebaerer å si ja til mor eller far som ønsker å dele et bilde av dem på Instagram eller Facebook?

Det er vi voksne som må ta disse valgene, men det er vanskelig for oss å forutse hva som kan oppleves som et privat øyeblikk for et barn som en gang skal bli voksen. Jeg er glad for at jeg vokste opp på det tidlige 90-tallet. Der Internett var Startsiden.no og at digitale ferdighete­r på skolen var touch-metoden.

FORELDREGE­NERASJONEN VÅR slapp valget om å dele eller ikke å dele, og det er jeg glad for. Glad for at bildene av meg som barn, både av de små og store øyeblikken­e, finnes i noen skuffer i barndomshj­emmet mitt. Disse fragmenten­e fra fortiden oppleves som private, og jeg

Disse ungdommene kjemper mot hverdagsra­sismen som ofte er skjult. Men det er lite sannsynlig at endring av navn vil løse problemet, snarere tvert imot. Det kan skape nye utfordring­er og kanskje åpne nye dører for rasisme og mobbing.

NOEN PÅSTÅR at det å endre navn, er en tilpasning til samfunnet. Jeg går med på at det er viktig å tilpasse seg det samfunnet som vi lever i, og noe som jeg er pliktig til å gjøre som en del av det å følge lover og normer. Men likevel kan ikke samfunnet ha rett til å kreve at jeg må endre navn for å «overleve». Retten til å velge navn, må gjelde alle og kan ikke begrenses. En persons etternavn forteller mye om personen, både om etnisitet, religion, kultur og tilhørighe­t. Det må finnes andre løsninger.

FOR Å MOTVIRKE

fordommer, må vi drive synes det er en fin tanke at det kun er meg, familien og naere venner som har fått tatt del i disse øyeblikken­e.

Diskusjone­n rundt bildedelin­g handler ofte om hva man deler. Kanskje det er på tide å snu på spørsmålet, og spørre om hvorfor man deler? med holdningss­kapende arbeid. Voksne må stå frem som gode forbilder for barn.

En gutt på barneskole­n som hadde problemer med synet og måtte begynne å gå med briller, gruet seg for å gå på fotballtre­ning fordi han var redd for å bli mobbet. Da fotballtre­neren fikk greie på dette, troppet han selv opp på treningen med briller, og problemet var løst.

Jenter som ønsker å spille fotball med eller uten hijab må bli møtt med varme og empati. Kanskje kan det etter hvert komme kvinnelige trenere med hijab, og ingen vil se på dette som et problem.

DET ER VIKTIG at ungdom som Akbar står frem og utfordrer oss til å gjøre noe med dette samfunnspr­oblemet, slik at vi kan finne gode måter å leve sammen på til tross for ulikheter som navn og etnisk bakgrunn.

 ??  ??
 ??  ?? ETTERNAVN: En persons etternavn forteller mye om en persons etnisitet, kultur og tilhørighe­t. Det må finnes andre løsninger enn navnebytte, mener Abdullahi Ibrahim fra Landås i Bergen.
ETTERNAVN: En persons etternavn forteller mye om en persons etnisitet, kultur og tilhørighe­t. Det må finnes andre løsninger enn navnebytte, mener Abdullahi Ibrahim fra Landås i Bergen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway