Beredskapssjef etterlyser tidligere varsling
Kommunens regelverk slår fast at varsling om farer skal skje så tidlig som mulig. Faren for demningsbrist varte i dagevis uten at toppledelsen ble varslet.
– Den sentrale kriseledelsen hadde nok satt pris på å ha blitt varslet på et tidligere tidspunkt. Vi ønsker at det varsles så tidlig som mulig ved farehendelser, sier beredskapssjef i Bergen kommune, Ivar Konrad Lunde.
Fikk sein beskjed
Da demningen ved Munkebotn brast onsdag 22. august, hadde deler av kommunen vaert i kriseberedskap i flere dager. Allerede søndagen holdt demningen på å oversvømmes, noe som kunne ført til en kollaps midt på natten.
De neste dagene diskuterte de involverte aktørene frem og tilbake hvilke tiltak som skulle gjennomføres. De visste nemlig at det var meldt mye nedbør onsdagen.
Likevel ble aldri noen andre høyere opp i systemet varslet om den pågående situasjonen. Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har sagt hun ikke ble varslet før på onsdagen.
Skal varsle tidlig
Fagdirektør i vann- og avløpsetaten (VA-etaten), Magnar Sekse, var heller ikke klar over situasjonen.
– Når fikk du beskjed?
– Jeg fikk beskjed i 15.00tiden på onsdagen, svarer Sekse.
Kommunens varslingsrutiner er beskrevet i kommunens overordnede beredskapsplaner.
Her slås det fast at man heller bør varsle for tidlig om potensielle farer, fremfor å se an situasjonen.
«Etterlevelse av de proaktive prinsippene skal sikre at Bergen kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i alle potensielle beredskapssituasjoner», står det.
Satte krisestab
Beredskapssjef Lunde sier VAetaten valgte å varsle den sentrale kriseledelsen cirka 15.30 på onsdagen.
– Vi besluttet da umiddelbart å kalle inn den kommunale kriseledelsen for å vurdere hendelsen. Kriseledelsen ble satt 16.30, utvidet med politiet, brannvesenet og VA-etaten.
– Burde dette vaert varslet videre tidligere enn onsdagen?
– Den sentrale kriseledelsen hadde nok satt pris på å ha blitt varslet på et tidligere tidspunkt.
– Bryter varslingen i denne saken med de rutinene som er i beredskapsplanene?
– Det er alltid en vurdering som ligger til grunn for når det varsles videre. Vi kunne nok satt pris på om de vurderingene hadde ført til en tidligere varsling, men varslingen kom 15.30 onsdagen. Den vurderingen er tatt, og jeg har ikke nok kunnskap om den til å mene så mye mer.
Skal revidere
Ansvaret for gode nok rutiner for varsling i de forskjellige avdelingene ligger i de forskjellige byrådsavdelingene.
I tillegg til den overordnede beredskapsplanen, har hver avdeling egne planer. Disse skal beskrive hvordan krise- og beredskapssituasjoner i Bergen kommune skal håndteres.
I byrådsavdelingen til Anna Elisa Tryti (Ap) har man blant annet «beredskapsplan for vann og avløp».
BT har bedt om innsyn i denne for å se om avdelingen har etterlevd sine egne rutiner i denne saken, men kommunaldirektør i byrådsavdelingen, Anne Iren Fagerbakke, avviser å gi innsyn i planen.
Mye er gått galt
Bystyrepolitikerne har mange spørsmål til byrådet og administrasjonen.
– Det er noe som er gått veldig galt og som har ledet opp til denne situasjonen. Det virker som om det er noe med informasjonsflyten som ikke er god nok, sier MDGs gruppeleder Sondre Båtstrand.
Hilde Onarheim (H) mener noe ikke stemmer i byutviklingsavdelingen.
– Min reaksjon er at noe er riv ruskende galt med kommandolinjene og informasjonsdelingen. Det må vaere et lederansvar og et styringssystem som gjør at byråden varsles når noe slikt pågår.
Vurderer høring
Onarheim avventer den eksterne granskingen og politietterforskningen i denne saken, før partiet tar stilling til hvilke konsekvenser dette bør ha for de involverte.
– Dersom noen her har handlet uansvarlig, så er det så klart grunnlag for mistillit mot byråden. Men vi trenger mer informasjon før vi kan slå fast noe slikt.
Hun tror en høring kan bli aktuelt.
– Dette handler ikke om å ta personer, men vi må sikre oss at vi har et godt beredskapssystem som fungerer for seinere anledninger.