Fremtidens «idealelev» er en helt vanlig elev

Tverrfaglig laereplangruppe, Fagfornyelsen 2020, ved utvikling. Et av flere perspektiver i arbeidet med fagfornyelsen er hvordan vi kan dempe forventningspresset og skape større sammenheng mellom barnehage og skole, og mellom fag i skolen. Det er i lys av dette man må forstå de nye tverrfaglige temaene.

FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING andler ikke om å etablere et syn på barn og elever som overmennesker. Ifølge «Overordnet del» for hele grunnopplaeringen dreier livsmestring seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Dette handler om å se barn og elever som likeverdige og aktive deltakere i pedagogiske virksomheter med et demokratisk mandat – nemlig å få dem til å oppleve at den de er, det de tenker, gjør, vet og klarer, faktisk betyr noe for omgivelsene, og at de har mulighet til å påvirke verden omkring seg.

Ingen vet hvordan de tverrfaglige temaene vil komme til uttrykk i praksis, altså i møtet mellom elever og laerere. Men det er ingenting i intensjonene med temaet som antyder at en vil «disiplinere elevene til å bli effektive, selvregulerte og høytpresterende», slik kronikkforfatterne advarer mot. Det er heller ingen som har til hensikt å stille krav om hva elever skal gjøre, tenke, vite eller føle. Det er nettopp fordi stress og press er et økende problem, også i skolen, at fokuset er både etterlengtet og nødvendig. Det er på høy tid å ta dette samfunnsproblemet på alvor.

DET FINNES STEMMER i debatten som overfokuserer på effektivitet og prestasjoner, men laereplangruppene og laererne må ta utgangspunkt i det som står som intensjoner i styringsdokumentene. Der er det ingen ønsker om høyere karakterer eller økt effektivitet. «Overordnet del» ber laerere «balansere behovet for god informasjon om elevenes laering og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner». Kronikkforfatterne har rett i at elever utsettes for mange og trange vurderingssituasjoner, der det handler om å gjøre laereren fornøyd. Men det er dårlig vurderingspraksis, inkludert misforståtte rammer for egenvurdering og selvregulering, som øker prestasjonspresset, ikke et tverrfaglig fokus på folkehelse og livsmestring.

FAGFORNYELSEN har ambisjoner om mer dybdelaering gjennom at elevene i større grad skal eie egne laereprosesser. Forhåpentligvis bidrar det til at elevene opplever at de både trives og har utbytte av å gå på skolen. Om dette gir utslag i høyere karakterer, er det ingen som vet. Det er heller ikke noe uttalt ønske. Det viktigste for eleven vil uansett vaere opplevelsen av å vaere et laerende subjekt.