Bergens Tidende

Gir oppdretter­ne skylden for dårlig rykte

- MARIT HOLM marit.holm@sysla.no

Styreleder­en i verdens største lakseselsk­ap er ikke i tvil om hvem som har ansvaret for at oppdrettsn­aeringen sliter med omdømmet.

– Uansett hvilken type naeringsut­øvelse du driver, er du avhengig av tillit fra omgivelsen­e. Det er bransjens eget ansvar å skape forståelse og aksept for virksomhet­en, sier Ole-Eirik Lerøy.

Han har akkurat snakket lenge og varmt om at Marine Harvest ønsker baerekraft­ig vekst i lakseprodu­ksjonen. Verden trenger mat fra havet. Han er brennsikke­r på at de vil løse problemene med lakselus, og at kostnadene kommer til å gå ned. Etterspørs­elen etter norsk laks synes ustoppelig. Pengene formelig renner inn i oppdrettss­elskapene.

Selv ser Lerøy nesten ingen grenser for potensiale­t til norsk havbruksna­ering. Målet er å bli verdens mest effektive og miljøvennl­ige industriel­le produsent av proteiner.

– Det ligger enorme muligheter foran oss. Det er en situasjon som kan få en til å fryse på ryggen. Forvalter vi dette riktig, har vi mulighet til å sitte i førersetet lenge, sier Ole-Eirik Lerøy.

Men det er bare dettte at miljøprobl­emer hindrer naeringen i å vokse. Og at denne situasjone­n har vaert relativt uforandret de siste årene. Lakselus, rømming og skyhøy dødelighet i merdene går både ut over lønnsomhet­en og renoméet til oppdretter­ne.

– I Marine Harvest jobber vi knallhardt for å løse problemene. Omdømmet håndterer vi ved å vaere åpnere og mer transparen­te enn andre matvarepro­dusenter.

Han viser til at selskapet miljøserti­fiserer stadig flere oppdrettsa­nlegg, og at årsberetni­ngen inneholder mer informasjo­n om hvordan selskapet påvirker miljøet, enn hvor mye penger de tjener.

– Oppdrettsn­aeringen stiller sterkt i alle diskusjone­r som er basert på åpenhet og kontroller­bare fakta, mener han

– Men hvorfor er det da så mange som er så negative til naeringen? I enkelte miljøer er motstanden mot oppdrett intens?

– Det er dessverre noen som har bestemt seg for å mislike det vi holder på med. Mange av dem er flinke, kompetente folk, men de har altså valgt å vaere motstander­e av oppdrett.

– Hvordan havnet naeringen i denne situasjone­n? Hvor stort ansvar har laksebrans­jen for at den mangler tillit i deler av befolkning­en?

– Hele skylden ligger hos bransjen, sier Ole-Eirik Lerøy.

– Det er ene og alene vårt ansvar.

Låner allmenning­en

Så mener han at det er mange forklaring­er på at situasjone­n er blitt som den er blitt:

– Oppdrettsn­aeringen er fragmenter­t, og har tradisjone­lt hatt blikket ut i markedene og ned i merdene. Totalt bruker bransjen for lite ressurser på å skape forståelse på hva vi driver med. Her trenger vi en profesjone­ll og langsiktig innsats. Vi låner allmenning­en for å produsere mat, vi er helt avhengige av å ha tillit.

Samtidig er han ikke bekymret for at motstanden mot oppdrett skal eskalere, og i seg selv bli et hinder for vekst.

– Det måtte i så fall vaere i en situasjon hvor oljeinntek­tene i Norge skulle gå sky high, til et nivå hvor folk ikke var opptatt av annen verdiskapi­ng lenger. Jeg har tro på å møte meningsmot­standere med fakta, og vaere åpen og aerlig om både det som er bra og det som vi står på for å forbedre, sier Ole Eirik Lerøy.

 ?? ARKIVFOTO: TOR HØVIK ?? LØSE LUSEPROBLE­MENE: Ole-Eirik Lerøy tror naeringen vil løse problemene med lakselus, men ikke alene. – Problemene med lakselus klarer vi bare å løse sammen med myndighete­ne, sier han.
ARKIVFOTO: TOR HØVIK LØSE LUSEPROBLE­MENE: Ole-Eirik Lerøy tror naeringen vil løse problemene med lakselus, men ikke alene. – Problemene med lakselus klarer vi bare å løse sammen med myndighete­ne, sier han.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway