Byrådslederen bør gå av
Fra det øyeblikket en byrådsleder annonserer datoen for sin avgang, er autoriteten som posisjonen trenger uopprettelig svekket.
Tidligere politisk rådgiver (H) for byrådet Maeland I, nå kommunikasjonsrådgiver
LOKALPARTIENE I BERGEN er godt i gang med å finne frem til kandidatene de vil stille til valg med i lokalvalget neste år. En meningsmåling foretatt for BT viser at for omtrent halvparten av velgerne er personene avgjørende ved et lokalvalg. Nominasjonsprosessene er derfor noe av det viktigste partiene driver med. Byens dominerende maktparti i innevaerende periode, Arbeiderpartiet, har i denne prosessen unt seg selv svaert god tid og vil gjøre seg ferdig først i februar neste år. Det fremste opposisjonspartiet, Høyre, har sin liste klar allerede 20. oktober i år.
DET ER UNDERLIG AT DET dominerende byrådspartiet lar sin hovedmotstander og konkurrent få et slikt forsprang, men det hører til de taktiske vurderinger alle partier fritt kan gjøre.
Langt viktigere og mer alvorlig er at den sittende byrådslederen, Harald Schjelderup, har sagt fra at han ikke stiller til gjenvalg, men at han har tenkt å sitte frem til det nye bystyret har tiltrådt neste år. Samtidig har han så tydelig han kan pekt på sin foretrukne etterfølger.
ETHVERT PARTI KAN SELVSAGT styre sine interne prosesser som de selv vil. Samtidig må det sies at her har byens viktigste politiker og det største byrådspartiet gjort en åpenbar feilvurdering av sin egen stilling.
Ingen ting undergraver tilliten og autoriteten en byrådsleder må ha som vissheten om at vedkommende er på vei ut. Oppmerksomhet og spekulasjoner dreier seg umiddelbart om hvem som skal overta. Der byrådslederens oppfatning var den viktigste og den som hadde mest tyngde, må den nå konkurrere med oppfatningene til den eller de som antas å vaere mulige etterfølgere.
Det er dette amerikanerne refererer til som «lame duck» – om tiden helt på slutten av en presidentperiode der den neste er valgt, men den gamle ennå ikke har fratrådt.
SCHJELDERUP HAR ALLEREDE blir allerede omtalt som avtroppende byrådsleder i mediene. Fra det øyeblikket en sittende byrådsleder annonserer datoen for sin avgang, er autoriteten som posisjonen trenger uopprettelig svekket. Da er det bare én ting en byrådsleder kan gjøre, og det er å gå av så snart det overhodet er mulig å velge en etterfølger.
Av hensyn til sitt parti burde Schjelderup satt i gang en svaert hurtig prosess for å finne Aps neste byrådslederkandidat – ikke minst av hensyn til den som skal vaere partiets byrådslederkandidat neste år.
MED DET LØPET SOM ER LAGT NÅ, får den personen en vanskelig tid frem til valget. Vedkommende er Aps byrådslederkandidat, og den parlamentariske situasjonen er slik at Ap skal lede byrådet, samtidig som partiets byrådslederkandidat ikke får innta byrådsledervervet. Dermed får vedkommende heller ikke oppmerksomheten og mulighetene som følger med posisjonen.
Dette er også ille for byen, ikke bare Ap. Bergen trenger til enhver tid å ha et byråd og en byrådsleder med all den tillit, autoritet og gjennomslagskraft som det er mulig å mobilisere. Det mister vi om byen i et helt år styres av en avtroppende byrådsleder.