END-prosjektet

Rusrelaterte dødsfall, og de etterlattes situasjon blir av myndighetene sett på som et alvorlig folkehelseproblem.

Både nasjonal overdosestrategi 2017–2017 og Opptrappingsplan for rusfeltet påpeker behov for å bedre hjelpetilbudet til etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall.

Forskningen på de etterlatte i regi av Høgskulen på Vestlandet skjer i naert samarbeid med blant andre Bergen kommune.

21. november arrangerer Høgskulen på Vestlandet og kommunen en konferanse i Bergen om sorg, stigma og hjelpetiltak. Konferansen er relevant for etterlatte, berørte, fagpersoner, politikere og studenter. gjelder. Det er en dårlig kombinasjon, sier Kari Dyregrov.

Studien skal kartlegge hvordan de etterlatte opplever sin situasjon, hvordan det sosiale nettverket fungerer og hvordan de blir møtt av helsevesenet.

Bidra til bedring

Dyregrov håper studien skal bidra til at de etterlatte får bedre hjelp til å mestre sorgen sin.

Smines fikk ikke den hjelpen han trengte den gang, slik han opplevde det.

– Jeg opplevde tapet av sønnen min som traumatisk og vanskelig. Etter seks måneder bad jeg om hjelp til å takle sorgen, men jeg ble avvist av ulike offentlige hjelpeinstanser. Jeg fikk høre at jeg var for syk og trengte for mye hjelp, forteller han.

Han er FN-veteran og utviklet posttraumatisk stressyndrom som følge av at han ble tatt som gissel i utenlandstjeneste.

Utslitte på forhånd

Kari Dyregrov har også forsket på etterlatte etter 22. juli-terroren.

Venner slet like mye

I studien skal også venner av dem som er døde vies oppmerksomhet. Det ble også gjort i studien om de etterlatte etter 22. juli.

Dyregrov forteller at mange venner av de døde da ble overrasket over å bli sett på som etterlatte. Men de naere vennene slet nesten like mye som foreldre og søsken. Og de slet med å vaere nederst i sorghierarkiet.

– Det er viktig å huske at foreldre og naere venner kan ha gjensidig nytte av hverandre i sorgarbeidet, sier Dyregrov.

Fra kriminell til pasient

Dyregrov håper den nye rusreformen, der ansvaret skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren, også skal bidra til å redusere stigma for denne gruppen.

Redusering av stigma er en av hovedintensjonene med hele rusreformen. Rusavhengige skal møtes med helsehjelp – ikke med straff.

Sorgbryter

Smines sørger fortsatt over sønnen sin – fem år etter dødsfallet.

Han har heller ikke lyst til å slutte med det.

Han savner Erik og sørger over at sønnen gikk glipp av så mye av livet. Alt han ikke fikk oppleve.

Men han har laert seg å gå inn og ut av sorgen. Ta en pause og tvinge seg til å gjøre normale ting av og til, tenke på noe annet.

Han illustrerer det med å fortelle om den dagen bisettelsen var. Da fikk han en telefon fra TV 2 som ville ha ham i studio som ekspert i forbindelse med gisselsituasjonen i In Amenas. Han avslo og fortalte hvorfor. Men at han kunne komme dagen etter.

– Det er god sorgmestring å kunne pendle slik. Laere seg å skru av og på bryteren. Barn er spesielt flinke til det, understreker Kari Dyregrov.