Striden mellom USA og Kina kan gi økonomisk kald krig
Eksperter advarer om en potensielt eksplosiv konflikt med større perspektiver enn handelsunderskudd.
Todd Rokita kan naermest lukte at noe er galt i Kina. Han merker det i nesen og han ser det gjennom vinduene på hotellrommet.
Renere luft på 90-tallet
– Jeg er overrasket over at jeg knapt nok kan se lys når jeg trekker fra gardinene på hotellrommet mitt om kvelden, sa den amerikanske republikaneren, som onsdag og midt i den stadig mer tilspissede handelskrigen mellom USA og Kina hadde dratt til et møte i World Economic Forum i den kinesiske byen Tianjin, noen timers biltur utenfor Beijing.
Ifølge Todd Rokita var luften i Kina mye renere da han i 1990årene studerte jus i Shanghai i et halvår.
Kald krig-følelse
– Jeg er overrasket over at forurensingen river i nesen min når jeg går utendørs, fortsatte Todd Rokita, som er blant president Trumps ivrigste støttespillere i Representantenes hus.
Observasjonen skulle naturligvis brukes til noe.
For Indiana-politikeren konkluderte med at han satt med en følelse som under den kalde krigen: Man hadde dem som gikk med USA og opplevde velstand og fremgang, og så hadde man dem som gikk med Sovjetunionen og opplevde det motsatte.
Handelskrigen
Dermed var scenen ellers satt for World Economic Forums årlige møte i Kina – en lillebror til det mer kjente årsmøtet i den sveitsiske byen Davos.
Det kinesiske møtet handler primaert om teknologi og teknologiske forandringer, men kunne i år ikke unngå å bli virvlet inn i amerikansk-kinesiske handelskrigen. En handelskrig som er utløst av USA og Donald Trumps krav om at Kina må redusere sitt handelsoverskudd overfor USA.
En skillevei
Som for å understreke sakens alvor deltok også Kinas nest sterkeste mann, statsminister Li Keqiang, på årsmøtet, hvor han advarte mot proteksjonisme og handelskrig.
– Verden står ved en skillevei og et valg mellom globalisering eller avglobalisering, sa han og varslet at Kina er villig til å gjøre det lettere for utenlandske selskaper å operere i Kina, og at bøtene for ulovlig kopiering og rettighetstyveri både skal fordobles, tredobles eller til og med vaere ubetalelige.
Ingen av løftene gjorde noe stort inntrykk på de to tilreisende republikanerne, som fikk hasteinnkalt til sin egen lille pressekonferanse mens Li Keqiang fortsatt sto på talerstolen.
– Jeg vet ikke hvordan man uttrykker det på kinesisk, men i USA sier man at prat er billig og at det er ens handlinger som teller, sa Todd Rokita.
Vil tvinge Kina i kne
Handelskrigen begynte i april, da USA varslet straffetoll på stål og aluminium mot varer fra både Kina, EU og Canada.
I det siste har Donald Trump fokusert på Kina og inngått økonomiske våpenhviler med EU og Mexico.
Bare noen timer før tirsdagens start på møtet i World Economic Forum annonserte han imidlertid en ny omgang straffetoll mot kinesiske varer – denne gang på varer for 200 milliarder dollar, noe som er handelskrigens kraftigste skyts hittil. Like etter svarte Kina med avgifter på amerikanske varer for 60 milliarder dollar.
Dermed har amerikanerne totalt innført straffetoll for mer enn 360 milliarder dollar og truet med å ramme varer for ytterligere 267 milliarder dollar, hvis Kina fortsatt ikke føyer seg for amerikanske krav.
Advarsel
Til tyske Der Spiegel advarte den tyske kinaeksperten Max Zenglein fra Mercator-instituttet for Kina-studier i Berlin onsdag om at verden trues av en økonomisk kald krig, som har potensial til å utløse en global depresjon.
Det er i så fall en økonomisk kald krig som handler om mer enn handelsunderskudd, mener en av Kinas ledende økonomer, Yuan Ding, som er visepresident for eliteuniversitetet ChinaEuropa International Business School i Shanghai:
– For USA inngår dette klart i et forsøk på å bremse Kinas fremvekst. Det med handelen er et påskudd, sier han til Politiken i Tianjin.
– Vil bremse Kina
Sett med hans øyne har USA innsett at man ikke lenger har makt til å kunne påtvinge en stormakt som Kina sine egne verdier.
Derfor handler det nå om å bremse Kina, som med storstilte prosjekter som «Made in China 2025» og «Belt Road Initiative» utfordrer USAs globale dominans.
Made in China-prosjektet skal gjøre Kina til en ledende teknologisk makt innen roboter og kunstig intelligens, mens One Belt-initiativet er et infrastrukturprosjekt av historiske dimensjoner, hvor Kina sammen med sine partnere vil investere massivt i veier, jernbaner og annen infrastruktur for dermed å forbinde Kina med 67 andre land, som utgjør 65 prosent av klodens befolkning og 40 prosent av verdens samlede BNP.
Jeg vet ikke hvordan man uttrykker det på kinesisk, men i USA sier man at prat er billig og at det er ens handlinger som teller.
Todd Rokita, medlem av Representantenes hus