I går fortalte jeg vennene mine at jeg hadde hatt panikkanfall
Jeg holder rett og slett ikke ut stillheten lenger.
Student ved profesjonsstudiet i psykologi, UiB, oppvokst i Danmark
FOTO: PRIVAT får vite når medstudenter blir spurt hvordan det går.
Sjelden får man vite hvordan det egentlig går. I tiden med karakteren A i snitt og glansbildelivet på sosiale medier som idealet, og med «Jeg-mot-meg» som det virkelige livet, undrer jeg meg fortsatt over hvorfor det er så lite fokus på å vaere åpen om sine psykiske plager blant oss studenter.
VI MÅ BLI FLINKERE TIL Å SI at vi sliter og ikke bekymre oss for hvordan medstudentene eller vennene rundt oss kommer til å reagere. Vi må en gang for alle bryte med holdningen om at du helst ikke bør flashe din fortid – eller nåtid – med psykiske problemer.
Sammenliknet med andre tabuer, vil jeg påstå at oppfatninger og holdninger til psykiske plager blant studenter på hverdagsbasis er kommet like langt som likestillingsspørsmålet for 30–50 år siden. For vi er ikke kommet langt. Vi er rett og slett redde for å snakke om det når vi føler at vi er kommet til kort.
DAGLIG SER VI artikler i nettaviser om selvmord, depresjon og angst, og det er større tilgjengelighet på hjelp nå enn noen gang før. Likevel kommer vi til kort. Og likevel kommer vi på forelesning med et smil klistret på fjeset, som om alt går så fint – for det går jo øyensynlig så fint med alle rundt oss.
Jeg holder rett og slett ikke ut stillheten lenger. Stillheten som oppstår når foreleser trer inn i forelesningssalen på psykologisk fakultet og informerer 120 studenter om at én av fire studenter sliter psykisk. Og så vet man at det sitter 30 studenter i auditoriet som har det slik.
MEN INGEN VET OM DET. For ingen tør si noe. Derfor er min oppfordring til deg: Si det. Tør å vaere aerlig om hvordan du egentlig har det. Jo mer du bryter stillheten, jo mer brytes tabuets makt.
Og til deg som trives og kanskje ikke sliter så mye: Hold øynene åpne. Se medstudentene dine. Hold ørene åpne: Lytt til dem. Og lytt mellom linjene. Det er flere som sliter enn du tror. Et åpent øre kan også bryte stillheten og tabuets makt.