Salget av energidrikker øker og nesten alle treningssentre tilbyr dem. Men har de noen effekt på treningen?
Flere treningssentre opplever at kundene ønsker energidrikk. Samtidig ser myndighetene med bekymring på bivirkningene.
I lokalene til Studentsamskipnadenes treningssenter i Trondheim trener Lovisa Berg (20) og Karoline Øvrum (20). De slukker tørsten under treningsøkten med kaldt vann fra springen – på medbrakte flasker.
– Jeg drikker vann og har ikke behov for energidrikk, sier Berg.
En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet – med naermere 1000 barn og unge – viser derimot at halvparten av barn og unge i alderen 10–18 år jevnlig drikker energidrikk.
Forbrukerrådet finner normaliseringen av leskedrikker med sentralstimulerende stoffer urovekkende. Drikkene er forbundet med helserisiko, men har i dag ingen aldersgrense.
Uro, nervøsitet og angst
Folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier hun forstår Forbrukerrådets bekymring, og ba i vår Mattilsynet finne ut hvordan man best mulig kan beskytte barn og unge mot skadene energidrikker kan gi.
– Vi ser på muligheter som aldersgrenser, samarbeid med naeringen, informasjon og tydelig innholdsmerking slik at barn, foreldre og besteforeldre kan ta gode valg, sier Michaelsen.
I fjor økte salget av energidrikker med 30 prosent. Alene solgte dagligvarebutikkene energidrikker for 1,3 milliarder kroner.
Michaelsen er spesielt opptatt av å begrense salget inn mot ungdom.
– Mange energidrikker inneholder store mengder koffein og andre stimulerende stoffer som kan gi søvnforstyrrelser, uro, nervøsitet, anspenthet og angst.
Ved mange av treningssentrene kan ungdommer tegne medlemskap under gitte betingelser. Vi har vaert i kontakt med flere aktører for å høre deres holdning til salg av energidrikk.
På treningssenteret 3T Midtbyen i Trondheim har de et stort utvalg av energidrikk. Alders-