Assistert befruktning
i én behandlingsrunde. Det offentlige dekker utgiftene til inntil tre fullstendige runder med egguthenting og egginnsetting. Pluss inntil tre runder for barn nummer to.
Litt over 70 prosent av parene som får hjelp med befruktningen ender opp som foreldre.
FOR SILJE SMÅDAL og Kennet Innvaer gikk det galt første gangen. Heller ikke embryoet som var til overs fra første forsøk, ville feste seg slik det skulle.
Tredje forsøk startet tidlig i mai og eggene var klare for høsting første pinsedag. Da skulle ingen på jobb. – Tenk at de klarte å samle et team som kom inn ekstra søndag morgen og gjorde høstingen og som sjekket eggene andre pinsedag, sier Smådal. Hun blir blank i øynene når hun beskriver den profesjonelle vennligheten hun møtte overalt på KK.
Tredje gang var det klaff. Men de neste månedene ble ulidelig spennende. Alle tidligere graviditeter hadde jo endt i abort.
Svangerskapet ble støttet med hormonet progesteron ekstra lenge, og håpet vokste måned for måned. I mars 2015, syv dager før mammas 40-årsdag, kom det etterlengtede barnet.
I dag er Ingrid en blid liten jente, som høflig hilser gjestene velkommen med høyrehånden. Ingrid pusler med lekene sine mens foreldrene forteller om hvordan hun ble til.
34 ÅR ER GÅTT siden Norge fikk sitt første prøverørsbarn. Siden
1984 har over 40.000 norske barn startet livet i et laboratorium. I en skoleklasse med 30 elever vil i gjennomsnitt én av elevene vaere unnfanget med assistert befruktning.
Silje Smådal har valgt å vaere åpen om sine aborter og prosessen som ble til Ingrid. Hun mener flere burde dele slike erfaringer.
– Hvis det var mindre hemmelighetskremmeri, ville vi gjort det lettere for dem som sliter med å få barn. Det hjelper å vite at vi er mange i samme båt.