Frode Bjerkestrand

Brasils nye president er en høyrepopulist med klare fascistiske trekk.

BØLLE, HOMOFOB, mannssjåvinist og diktatur-romantiker. Møt den nye sjefen for Norges største handelspartner i SørAmerika. Søndag vant Jair Messias Bolsonaro (63) andre valgomgang i Brasils presidentvalg med klar margin. Han skal dermed styre landet i fire år fra nyttår, uten plan, uten veikart, men med en lang liste av fordomsfulle og potensielt farlige løfter.

Seieren er like spektakulaer som deprimerende, ikke minst for alle som forsøksvis skal forsøke å samarbeide med denne støyende populist-roboten de neste årene.

Blant dem som må forholde seg til Bolsonaros uklare agenda, er norsk naeringsliv og den norske regjeringen.

Ikke mange vet det, men lille Norge er faktisk Brasils åttende største investor. Hvor norske selskaper og myndigheter putter pengene sine, betyr faktisk en hel del, både for brasilianerne og statsbudsjettet her hjemme.

selskaper har investert for over 170 milliarder kroner i Brasil de siste tiårene. Blant dem er Hydro, Equinor, Yara og Austevolls-baserte DOF.

I tillegg kommer den norske regjeringens prestisjebelagte regnskogsatsing, som har passert syv milliarder kroner.

Så det står en del på spill. Desto mer påfallende er mangelen på kommentarer fra regjeringen. Grunnen til denne tausheten kan vaere at norske interesser i Brasil står i en vond spagat.

På den ene siden står hensynet til norske selskaper, de som skal utvinne olje og gass under vanskelige forhold utenfor Rio de Janeiros kyst.

På andre siden står den prestisjefulle regnskogsatsingen, som er en søyle i norsk klimapolitikk.

Her står altså det frie markedet steilt mot statlig regulering.

å åpne for mye større utenlandsk investering og eksport, og løse opp et ubegripelig komplisert byråkrati for internasjonale selskaper.

Mye av dette arbeidet kan vaere fornuftig og nødvendig. Økonomisk sett er Brasil et lukket land. Bare tre prosent av økonomien er konkurranseutsatt eksport, ifølge seniorpartner Svein Harald Øygard i Sparebank1 Markets.

– Brasil er for alle praktiske formål en stormakt lukket inne av handelsbegrensninger, sier han til DN.

MEN BOLSONARO har også erklaert at det strenge regnskogvernet skal mykes opp. Han vil at jungelen skal ryddes for traer for å gi plass til gruvedrift, soyadyrking og beitemark for kveg.

Han er ikke alene om dette. Da avtroppende president Michel Temer var i Norge i juni i fjor, fikk han skarp kritikk fra statsminister Erna Solberg. I 2016 økte avskogingen i Brasil med hele 16 prosent,

BOLSONARO ER ALTSÅ valgt på en etthundre prosents macho-agenda, med dyp forankring i tre av Brasils tradisjonelle institusjoner; kirken, familien og haeren.

Det har gitt ham sterkest støtte blant hvite velgere, fortrinnsvis i middel- og overklassen.

Litt av grunnen til Bolsonaros opptur, er også at Brasils absolutt mest populaere politiker, Lula da Silva, sitter i fengsel. Den tidligere presidenten fra arbeiderpartiet (PT) ble tidligere i år dømt til 12 års fengsel for korrupsjon.

Det hjalp heller ikke partiet at Lulas etterfølger Dilma Rousseff ble avsatt i en svaert kontroversiell riksrettssak for to år siden. Fernando Haddad, som ble hentet inn fra reservebenken som presidentkandidat så sent som i august, hadde i realiteten liten sjans til å vinne.

I et land der tilliten til institusjonene og partiene er i fritt fall, og kriminaliteten og korrupsjonen sjokkerende, har det åpenbart vaert enkelt å nå frem med en populistisk agenda.

Bolsonaro er stor tilhenger av Donald Trump, og har allerede antydet at han vil følge samme steinharde nasjonalistiske linje. I alle fall i ordbruken.

Grunnen til denne tausheten kan vaere at norske interesser i Brasil står i en vond spagat.

BRASIL HAR FÅTT en president med svaert lite omsorg for fattige, minoriteter og politiske motstandere, men som er desto gladere i militaer makt. Frykten for det skjøre brasilianske demokratiet er høyst reell.

Til avisen The Guardian sier Harvardprofessor Scott Mainwaring: «Jeg kan ikke huske at en mer ekstremistisk leder er kommet til makten i et demokratisk valg i Latin-Amerikas historie».

Håpet er at den nye kongressen har ryggrad nok til å stoppe de mest brutale forslagene fra Brasils nye «Messias».