Markus Olsen Pettersen
Alle gjør feil, og dette er nok ikke siste gang jeg kommer til å gjøre det, sier Pettersen.
Både kaptein Vito Wormgoor og Azar Karadas la en støttende hånd over skulderen hans og kom med noen velvalgte ord etter kampen.
– Jeg sa til ham: «Du må bare ta det som en mann. Dette er noe vi gjør sammen». I fremtiden vil han oppleve flere slike øyeblikk, og dem vil han laere av. Slik er livet som fotballspiller, spesielt for en keeper, sier Wormgoor.
Karadas vil holde innholdet i samtalen hemmelig.
– Noen av oss har vaert med lenger enn andre. Vi vet at det kan vaere tøft for en ung gutt etter en slik kamp, der han nok føler at han burde gjort noe bedre. Det vil alltid vaere noen slike kamper. Fokuset hans må bare vaere rettet fremover, sier den 37-årige veteranen.
– Laerer mye av dette
Det er den beskjeden Pettersen har gitt seg selv også. Han får ikke gjort så mye med Rosenborg-kampen nå, uansett.
– Jeg laerer mye av dette. Ikke akkurat av selve feilen, for jeg vet hva jeg gjorde feil, men om hvordan jeg skal takle det. Og jeg føler at jeg takler det bra, sier askøyvaeringen.
Å tenke på de andre benparadene han hadde i kampen, saerlig den som reddet skuddet fra Nicklas Bendtner, og den gode redningen mot Stabaek, kan tross alt lette på humøret.
Etter å ha startet fem kamper i Samuel Sahin-Radlinger skadefravaer, sitter han ikke igjen med en følelse av at han har gjort seg bort.
– Det har vaert utrolig gøy. Jeg har fått mye erfaring og stått noen gode kamper. Jeg føler ikke at jeg har svekket laget på noen måte, sier Pettersen.
Neste helg er den østerrikske førstekeeperen etter all sannsynlighet skadefri igjen. Vikaren håper likevel han har bevist nok til ikke å miste plassen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal vaere en kamp om plassen. Han er god på sine ting, jeg er god på mine. Jeg føler at jeg blir bedre for hver dag, så jeg tror jeg kan gi ham en kamp, sier 19-åringen.
Journalist i BT
MARKUS OLSEN PETTERSEN reddet ikke et skudd han burde reddet. Brann endte med å tape mot Rosenborg og Pettersen var delaktig i det tapet, et nederlag som punkterte Branns gulldrøm.
Sånn er det. Nådeløst nok.
VI TRENGER IKKE å spole mer enn fire år tilbake for å finne et mørke som var langt mer bunnløst. Også det var en kveld under flomlys i frost. En vond en i 3050 Mjøndalen, da Brann rykket ned.
Rikard Norling hadde i sitt prosjekt satset ungt. I ettertid har det blitt en slags etablert sannhet at Brann satset på de unge spillerne og at det førte til degradering. Årsak og virkning.
Så enkelt var det ikke, det er bare ikke så lett å nyansere bildet. I sin tur har det ført til en aksept både i og utenfor Brann for at det å satse på unge spillere - det er farlig det. Også Branns trener er der. Han har gjentatte ganger pekt på at det å benytte seg av unge spillere kan gi gevinst, men at det også kan koste poeng. FOR DET FØRSTE har han vaert 2.-keeper og «fått tillit» fordi 1.-keeperen har måttet operere kneet. For det andre har han levert flere avgjørende redninger i flere ulike kamper og for det tredje har Pettersens tøffe ilddåp i toppfotballen gitt ham erfaringer som, brukt riktig, kan gjøre ham godt i fortsettelsen av karrieren.
Den kan bli god og lang, den karrieren. Det kan Brann virkelig dra nytte av. Hvis de vil.