Tomas Espedal

Bergensk forfatter. Født i 1961, debuterte i 1988.

Ble for alvor kjent med «Blond (erindring)» (1996) og de påfølgende romanene, hvor Espedals eget liv ble utgangspunktet.

Espedal er utgitt i 18 land. Han har mottatt Brageprisen og Kritikerprisen, samt to nominasjoner til Nordisk råds litteraturpris.

Hans 16. bok, «Elsken», ble lansert 19. oktober. er ikke å oppsøke offentligheten. Det eneste jeg har ønsket er å få vaere i fred. Men det er veldig vanskelig når du blir oppringt av medier for noe som er skrevet i en bok. Når jeg ufrivillig er blitt en del av dette, må påstandene om at dette er fiksjon korrigeres.

Hun mener forlaget burde gått flere runder før de publiserte boken.

– Jeg håper forlaget tenker seg bedre om neste gang de er i en liknende situasjon. En ting er å skrive om private situasjoner, men dette er juridisk. Når de utgir en bok som omtaler anmeldelser, henleggelser og straffbare handlinger, bør man vaere ekstra forsiktig, sier hun.

– Når det gjelder mine eventuelle private anliggender har forfatteren blandet sannheter og usannheter slik det passer ham. Den omtalte kvinnen i boken anklages for falsk vitneforklaring, noe som er ulovlig i Norge. Den saken jeg kjenner til er henlagt på bevisets stilling. Det innebaerer jo ikke at politiet sier anmeldelsen var falsk, sier kvinnen.

Tar påstandene alvorlig

Kari Marstein i Gyldendal er blitt fremvist kritikken fra kvinnen.

– Jeg kan ikke se at noen passasje i Tomas Espedals roman «Elsken» identifiserer en eventuell «levende modell» på den måten Aftenposten antyder, skriver Marstein i e-posten.

– Når det gjelder spørsmål om reelle voldtektsanklager, en anmeldelse og en levende modell, vet vi for lite om dette til å kommentere det. Men påstandene må selvfølgelig tas på det største alvor. Det er viktig for meg å understreke Gyldendals holdning – at seksuell trakassering, og alle andre former for trakassering, er totalt uakseptabelt.

Til syvende og sist vil det vaere den skjønnlitteraere forfatterens ansvar å gjøre de endelige etiske vurderingene av stoffet de skriver om, ifølge Marstein.

– Vi var flere i rykteflommen

– Forlaget er uskyldig på alle mulige måter, for jeg har ikke fortalt forlaget noe om dette. Jeg har ikke forberedt noen på at det kom til å bli en sak, fordi jeg anonymiserte, sier Espedal.

Etter all medieoppmerksomheten under #metoo i fjor høst, ble seksuell trakassering også omtalt i kulturlivet og det litteraere miljøet. Espedal sier han ble møtt med rykter om at slike saker kunne omhandle blant andre ham.

– Vi var flere som var i rykteflommen, og jeg skrev for å kunne forsvare meg mot de ryktene som gikk.

– Har fiksjonalisert nok

Om anmeldelsen som ble henlagt, sier Espedal:

– Det har vaert en enorm belastning å bli anmeldt for voldtekt. Jeg har aldri i mitt liv opplevd noe så ødeleggende.

Espedal avviser anklagen og mener den er falsk.

– I boken lager jeg en scene basert på flere historier hvor jeg viser mulige konsekvenser av å levere falske forklaringer. Jeg har ikke prøvd å utlevere noen, men å beskrive et ustabilt menneske som leverer en anklage som den som anklages ikke forstår. At vedkommende nå går ut til mediene, er det som gjør at saken blir gjenkjennelig.

– Hvorfor fiksjonaliserte du det ikke mer?

– Jeg synes jeg har fiksjonalisert nok. Jeg kan ikke peke på annet enn at vedkommende selv bidrar til å gjøre scenen i boken gjenkjennelig ved å uttale seg. Det var ikke min intensjon i det hele tatt.

Han mener medienes rolle også må diskuteres.

– Mediene har et ansvar når de leter etter skyldige og tildeler meg en rolle som skyldig, sier Espedal.