– Vi gjør dette for Andreas sin del, for at han skal få et verdig liv
Gutten deres havnet i sjøen i en bil og ble alvorlig hjerneskadet. I går startet foreldrenes rettssak mot Gjensidige.
Ulykken skjedde på en kai Lindås i juni for seks år siden.
To og et halvt år gamle Andreas Bjørsvik Gausereide vred om nøkkelen i bestefarens bil. Med gutten inni trillet bilen utfor Bjørsvik kai.
Toåringen ble reddet etter rundt 40 minutter. Den nå ni år gamle gutten fikk alvorlig hjerneskade og er i dag fullstendig pleietrengende.
– Verdig liv
i Gjensidige sa i fjor at de anså erstatningssaken som avsluttet. Foreldrene mener de har fått for lite og tok ut stevning. Tirsdag startet det rettslige oppgjøret i Bergen tingrett.
– De har sagt til meg at de ikke har hatt én natt med sammenhengende søvn siden ulykken, sa foreldrenes advokat, Christian Lundin, i sitt innledningsforedrag.
– Innsatsen deres utgjør rundt to årsverk årlig for hver av dem. Foreldrene måtte si opp jobbene sine for å ta seg av sønnen. De utfører et enormt omsorgsarbeid, og Gjensidige vil ikke betale noe for foreldrenes fremtidige inntektstap.
– Penger ikke hovedfokus
– Vi gjør dette for Andreas sin del, for at han skal få et verdig liv, sier far Ivar Gausereide.
I retten tirsdag var faren opptatt av å få frem at det ikke er pengene som er hovedfokuset for ham og konen. Og at det på ingen måte er snakk om enorme summer til å dekke hans og konens inntektstap, slik han er redd det kan fremstå.
Han poengterer at de ikke ønsket rettssak.
– Det er ganske tøft av Gjensidige å naermest tvinge oss til retten for å kunne ta vare på vår egen sønn.
Faren sa at de er svaert opptatt av retten til et familieliv.
– Det at vi kan vaere med Andreas, og at han får vaere med oss. Og det koster enormt å få til det. Vårt inntektstap er ikke den store posten i dette, men vi må ha penger for å klare det.
Inkludert en barneerstatning på 3,285 millioner kroner – som er standardisert og ikke del av tvisten – har Gjensidige betalt ut totalt ti millioner kroner.
Tilleggskravet utgjør 12,25 millioner kroner, der størstedelen er merutgifter og cirka en tredel er foreldrenes fremtidige inntektstap. I praksis, sier Lundin, er dette ment å vare til Andreas blir 20 år.
Kravet baserer seg på bilansvarsloven og skadeserstatningsloven. Lundin fremholdt som et grunnprinsipp at man skal «stilles i den samme stilling som om skaden ikke hadde inntruffet».
Ga opp jobbene
Foreldrene opplever at forsikringsselskapet mener at det offentlige skal overta alle omsorgsoppgaver for Andreas.
– Men det går ikke. For eksempel har han rett til å ha med foreldre ved sykehusinnleggelser og operasjoner. Og vi må vaere til stede i mange oppfølgingsmøter vedrørende Andreas. Vi kunne ikke vaert i jobb. Sykelønnsordningen hadde ikke vaert tilstrekkelig, sier faren.
Foreldrene ga opp jobbene sine for å kunne ta seg av sønnen. Han jobbet som IT-konsulent, hun som kokk.
De får hjelp fra det offentlige og har noe avlastning, men opplever likevel at de bruker alle sine krefter, døgnet rundt, på pleie av og omsorg for sønnen.
I tillegg skal de ta seg av Andreas’ storesøster – og i siste rekke prøve å finne noe tid til seg selv.
Onsdag, når foreldrene skal gi sine partsforklaringer, vil de blant annet vise film av sønnen.
– Det er viktig å vise ham frem som en glad gutt, et barn som virkelig har glede av å vaere sosial og komme seg ut, sier faren.
– Viktigste støttespillere
I sitt innledningsforedrag viste foreldrenes advokat, Christian Lundin, til en nevropsykolog som i Andreas’ sak har uttalt at foreldrene blir de viktigste støttespillerne i livet etter alvorlig hjerneskade.
– Dette blir enda mer fremtredende når skaden kommer i ung alder, når man ikke har et etablert nettverk utenom familien.
Lundin fortalte om en gutt som har evne til å glede seg og konsentrere seg, som viser glede over aktivitet og har foreldre som forstår mye av hans kommunikasjon.
– Han har bistandsbehov hver eneste time gjennom hele døgnet. Belastningen på foreldrene er enorm, sa Lundin.
I en legeerklaering Lundin viste til, fremgår det at legen anser det som umulig for foreldrene å ha elleve timers omsorgsarbeid for sønnen – hver dag i uken hele året – og samtidig vaere i arbeid.
– Derfor er det helt uforståelig for dem at Gjensidige ikke vil betale for inntektstap, sier Lundin.
Bestrider ikke
Gjensidige-advokat Bård Iversen har sagt til BT at de som forsikringsselskap ikke bestrider eller stiller spørsmål ved verken skadeomfanget eller pleie- og omsorgsbehovene.
Det offentliges tilbud til Andreas ble sentralt i Iversens innledningsforedrag.
– Han mottar ganske omfattende ytelser fra det offentlige, som synes å ha vaert ganske «på» i denne saken.
Iversen viste blant annet til at et eget helseteam ble opprettet rundt Andreas i 2013.
Erstatning etter personskade, sa advokaten, skal ha preg av nøkternhet, og vaere et supplement til offentlige ytelser.
– De fleste tungt pleietrengende kan ikke kreve erstatning, men må ta til takke med offentlige ytelser.
Iversen sa også at det ikke er fullt ut avklart i norsk rett om pårørende har erstatningsrettslig vern for oppgaver de tar på seg med pleie, omsorg og bistand. Advokaten uttrykte forståelse for at «løypen som Gjensidige må gå, kanskje kan fremstå litt kantete og ufølsom».
– Jeg har sånn forståelse og respekt for at foreldrene ønsker det beste og gjør det de gjør. Men når foreldre overtar oppgaver som tilligger det offentlige, er det tvilsomt om det genererer et høyere erstatningsnivå. Som hovedregel må svaret vaere nei, sa Iversen.