– Det er en høy sum, men det er snakk om et helt liv for Andreas
– Vi fikk høre at det er viktig å ha ham hjemme, sier faren til hjerneskadede Andreas (9). Han og konen bruker naer 8000 timer årlig på å hjelpe sønnen.
Andreas Bjørsvik Gausereide fikk en alvorlig hjerneskade etter en drukningsulykke i Lindås sommeren 2012. Gutten var da to og et halvt år.
Seks år seinere er han totalt pleietrengende og fullt medisinsk invalid.
I Bergen tingrett denne uken kjemper foreldrene mot forsikringsselskapet for å få mer erstatning. De mener de ikke kan vaere i jobb og samtidig ta seg av sønnen. Oppgjøret fra Gjensidige omfatter ikke deres fremtidig inntektstap.
Forskjellen mellom foreldrenes krav og det som er betalt ut, er på cirka 12 millioner kroner. Av tilleggskravet utgjør inntektstap cirka en tredel.
Skulle foreldrene få fullt gjennomslag, vil det – etter hva BT får opplyst fra partene – bli den høyeste erstatningen for personskade som noen gang er fastsatt i norsk rett: Over 22 millioner kroner.
– Det er en høy sum, men det er snakk om et helt liv for Andreas. Det er et barns rett å få bo hjemme. Og det er en foreldreplikt å ta seg av barnet sitt, sa faren da han onsdag ga sin partsforklaring i Bergen tingrett.
Viste film
Faren startet med å vise en filmog bildesekvens med Andreas. Den viste gutten både før og etter ulykken, helt frem til situasjonen i dag. Retten fikk se en del av de hverdagslige utfordringene som foreldrene opplever.
– Det tar tid, veldig lang tid, å gjennomføre ting, sa faren.
Da hadde dommeren akkurat sett den omstendelige prosessen med å få Andreas opp av sengen og inn i et ståstativ.
Faren fortalte også om ulykkesdagen. Han hadde syklet Bergen-Voss, og skulle hentes av konen da den dramatiske beskjeden om ulykken kom.
I månedene etterpå bodde foreldrene så å si på sykehuset.
– Med tanke på å få Andreas hjem fikk vi litt, men for dårlig, opplaering på sykehuset.
– Vi fikk høre at det er viktig å ha ham hjemme, så vi sto på og laerte oss alt, sa faren.
– Helt forferdelig
Månedene etter hjemkomsten beskrev faren som forferdelige.
– Det gikk i et bankende kjør. Mange ting ble ikke ble fulgt opp helsemessig. Andreas hadde mye oppkast og smerte. Det var helt forferdelig. Oppi alt det kaoset sto altså vi, i mange, mange måneder.
Selv om familien får kommunal hjelp og avlastning, fortalte både Andreas’ far og mor om møter med hjelpere uten kompetanse til å ta seg av sønnen.
– Vi er blitt bedt om å laere opp kommunalt personell, hevdet faren.
Moren sa i sin forklaring at det ofte er hun og mannen som må «trå til», selv om det for eksempel er en kommunal nattevakt til stede.
– Andreas har mye smerte og uro som ikke alle klarer å håndtere.
– Kjempet hele tiden
Et sentralt spørsmål i saken er dette: Er det nødvendig at Andreas’ foreldre er hjemmevaerende, eller kan det offentlige hjelpe nok til at yrkesdeltakelse blir mulig for dem?
Gjensidiges advokat mener den offentlige hjelpen må anses å vaere tilstrekkelig. Lindås kommune mener det samlede tilbudet til niåringen legger til rette for at foreldrene, helt eller delvis, kan jobbe. Kommunen har også tilbudt seg å oppjustere ytelsene.
Faren på sin side viste onsdag til mange kamper med kommunen for å få gjennomslag for det de mener er nødvendig hjelp.
– Vi har kjempet hele tiden inn mot det kommunale apparatet. Tilbudet har gått fra veldig dårlig til bra i dag, sa faren.
7640 timer i året
Faren avviste likevel at det er praktisk mulig for ham og konen å vaere i jobb.
I retten tirsdag ble det sagt at innsatsen deres for sønnen utgjør mange årsverk. Onsdag ble foreldrenes samlede innsats tidfestet til 7640 timer i året, mer enn to årsverk på hver av dem.
– Det er vi som foreldre som har måttet skaffe oss nødvendig kunnskap gjennom å høre med leger og lese på nettet. Det blir rett og slett for mye å vaere i jobb. Det er for mange avtaler, møter og organisering, for mye som skjer rundt Andreas som krever at vi er til stede, sa faren.
Han tok også til orde for retten til et familieliv.
– Skal vi ha et slikt liv, må noe av tiden vaere med bare oss og Andreas hjemme. Ellers blir det en institusjon med sykepleiere og andre springende rundt oss.
Foreldrene mener også at Lindås kommune ville «slitt med å skaffe nok folk», og at det ville skape en utrygg situasjon for sønnen.
Faren mente det riktige er å finne en balanse der de kan ha Andreas hjemme, og at kommunen leverer det de skal.
– Ellers snakker vi om å ta Andreas ut av hjemmet og inn i en institusjon for at vi skal kunne gå i jobb.
På spørsmål fra BT understreker Gjensidige-advokat Bård Iversen at de ikke mener at Andreas skal på institusjon.
– Dette har jo ikke vaert tema i saken. Vi forutsetter at det offentlige gir nok hjelp til at foreldrene ikke trenger å vaere hjemme hele tiden. Det virker åpenbart i denne saken at det må bli snakk om tilrettelegging i hjemmet, sier Iversen.
– Poenget er at det ikke kan kreves erstatning for ytelser som det offentlige helse- og omsorgsapparatet skal gi.