Ny innstramming for utviklingshemmede
Tjenester til utviklingshemmede klarer heller ikke i år å holde budsjettet, og byrådet mener tjenestene selv må spare 14 millioner ut året. – Bevis på at byrådet bevilger for lite, mener SV.
Byrådets andre tertialrapport, som er en rapportering av hvordan Bergen kommune ligger an i forhold til budsjett, kom forrige uke.
Der går det frem at tjenester til utviklingshemmede er en «versting» når det gjelder å holde budsjettet sitt, i år som i fjor.
Prognosen viser at tjenestene vil bruke 64 millioner kroner mer enn budsjettert i år, noe som utgjør rundt seks prosent av den budsjetterte rammen.
Få boliger gir dyre løsninger
– Hovedårsaken til merforbruket er at kommunen mangler boliger til personer med utviklingshemming. Mangelen på boliger gjør at det ofte må etableres dyre, raske og lite hensiktsmessige løsninger for brukere som har behov for et tilpasset boligtilbud, skriver helsebyråd Rebekka Ljosland i en e-post til BT.
Det er delvis samme forklaring som kom på overforbruket i fjor.
Ljosland understreker at byrådet er i ferd med å rette på denne situasjonen, og at det skal åpnes flere nye slike boliger – den første nå i desember.
– I tillegg skyldes 15 millioner av merforbruket at regjeringen i statsbudsjettet har foreslått å gi faerre penger til ressurskrevende brukere, fortsetter Ljosland.
Byrådet skriver i tertialrapporten at det skal bevilges drøye 49 millioner ekstra til tjenesteområdet. Men da gjenstår det fortsatt 14,3 millioner i antatt merforbruk som ikke blir dekket.
Må kutte 14 millioner selv
«Det må videre iverksettes tiltak for å ta ned kostnadsnivået, fortrinnsvis på en slik måte at det ikke forringer tilbudet», skriver byrådet.
I fjor satte byrådet i gang et kontroversielt turnusprosjekt, som blant annet ga kortere overlapping mellom vakter i enkelte bofellesskap.
«Budsjettet for 2018 har imidlertid ikke rom for årets aktivitetsvekst knyttet til beboere i (og utenfor) bofellesskap», heter det i rapporten.
– Kronisk underbudsjettert
Oddny Miljeteig (SV) reagerer på at byrådet ikke tar hele regningen for kostnadsveksten, men overlater til tjenestene selv å finne 14 millioner kroner i innsparinger.
– Det er bare to måneder igjen av året, som betyr at de må spare inn syv millioner i måneden. Hvordan skal det kunne gjøres uten at det rammer brukerne og de pårørende? spør Miljeteig.
Hun mener byrådet i stedet bør innse at disse tjenestene trenger mer penger, hvert år.
– Dette er en kronisk underbudsjettert tjeneste. Det må slite veldig på de ansatte, på brukerne og de pårørende at vi hvert år kommer i en situasjon der det er for lite penger igjen på slutten av året. Det er jo ikke slik at de sløser med pengene. De gir de tjenestene brukerne har krav på, sier Miljeteig.
Hun viser til at bystyret i juni vedtok å be byrådet følge situasjonen nøye «og påse at de skisserte innsparinger ikke reduserer eller forringer tilbudet til mottakerne».
– Mulig å skjerme brukerne
Helsebyråden mener det skal vaere mulig å spare de 14 millionene uten at brukerne rammes.
– Vi ser nå på hvordan vi kan bruke pengene best slik at budsjettet kan holdes. Det viktigste for oss er at innbyggerne våre som har en utviklingshemming får muligheten til å leve gode liv med vekst og mening, men selvsagt må vi styre innenfor bystyrets rammer, skriver hun til BT.
Hun nevner at nye boliger vil gi en bedre sammensetning av beboere i enkelte bofellesskap slik at det blir både bedre og rimeligere å drive. På samme måte arbeides det med samordning mellom tjenester i boligene og det enkelte dagsenter. Målet er at personalet kan vaere der brukeren er, slik at man ikke har dobbelt med ansatte.
– Vi har ennå ikke den fulle oversikten over hvordan alt vil se ut når året er omme, og derfor foreslår vi ikke å ta inn alt merforbruket, skriver Ljosland.
Oddny Miljeteig (SV)