Strides om norsk laksefôr kunne mettet mer enn 12 mill. mennesker

En vanlig norsk oppdrettslaks spiser fem ganger så mye menneskemat som den gir tilbake, ifølge en rapport fra Fremtiden i våre hender. – Laks er viktig så lenge alle mennesker ikke skal over på plantekost, svarer Sjømat Norge.

eFremtiden i våre hender (FIVH) jobber for etisk og miljøvennlig forbruk, og går nå ut mot både produsenter og politikere som fremhever oppdrettslaksen som baerekraftig matproduksjon som kan avhjelpe sult.

– Ikke med menneskemat

Spesielt har de latt seg provosere av oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge og markedsføringen av sjømat som Norges viktige bidrag til å nå FNs baerekraftsmål.

– Da må laksen spise et helt annet fôr enn i dag, og ikke fôres med mer menneskemat enn den gir oss tilbake, sier Anja Bakken Riise, som er leder i Fremtiden i våre hender.

Hun tar utgangspunkt i en såkalt fôrfaktor på rundt 1,2. Det betyr at det i snitt trengs 1,2 kilo fôr pr. kilo laks.

– Problemet er at fôrfaktorbegrepet ikke sier noe om hvor mange mennesker som kunne vaert mettet av fôrråvarene. Menneskets matbehov måles i kalorier, ikke i vekt, sier Riise.

Ønsker mer nyansert debatt

Hun mener politikerne må bli mer nyanserte om laksenaeringen.

– Det er ikke lenge siden jeg hørte utviklingsminister Nikolai Astrup snakke om hvordan norsk oppdrett kan vaere et viktig bidrag til å utrydde sult og oppnå FNs baerekraftsmål. Men oppdrettslaksen kan ikke fortsette å spise mat i konkurranse med mennesker, sier Riise.

Fôr til norsk oppdrettslaks har gått fra å bestå i hovedsak av marine råvarer fra havet, til å inneholde mer plantemateriale.

12 millioner mennesker

Ifølge Norges sjømatråd består nå rundt 70 prosent av fôret av en blanding av korn og belgvekster som dyrkes i landbruket. Rundt 26 prosent er fisk og krepsdyr i form av fiskemel og fiskeolje.

– Alle disse råvarene kan potensielt spises av mennesker. Våre beregninger viser at oppdrettsnaeringen bruker mellom tre og fire ganger så mye menneskemat i form av korn og belgvekster som den gir oss i form av fiskekjøtt. Inkluderer vi fiskemelet og fiskeoljen, ekskludert den delen som produseres av avskjaer og avfall, spiser laksen fem ganger mer kalorier enn den gir oss, sier Riise.

FIVH har regnet at fôret norsk laks spiser til sammen, inneholder nok kalorier til å mette over 12 millioner mennesker, mens laksen kun metter 2,4 millioner.

Larveproduksjon

– Naeringen ønsker at laksen skal bidra til å øke verdens matproduksjon. Nå bidrar den til mindre mat tilgjengelig for dem som trenger det mest. Det er grunnleggende uetisk, mener Riise.

– Synes dere oppdrett er verre enn landbruk?

– All matproduksjon krever ressurser og klimautslipp. Det viktige for oss er at oppdrett har så mange muligheter til å gjøres baerekraftig. Jeg har selv besøkt en larveprodusent på Voss og forskningsanlegget på Mongstad som driver algeproduksjon. Det er dyktige gründere som utvikler nytt oppdrettsfôr, sier Riise.

– FIVH følger ikke med

Informasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, mener Fremtiden i våre hender ikke er nok oppdatert på hva naeringen jobber med. Han viser til arbeidet som er lagt ned i strateginotatet «Blått taktskifte» om hvordan sjømatnaeringen skal vokse de neste årene.

– Det handler nettopp om utvikling av nytt fôr. Det er selvfølgelig ikke gjort over natten å løse baerekraftsutfordringene, men svaert mye skjer. Naeringens ambisjoner er store, sier Haram.

Han mener rapporten også har flere svakheter:

– Den fisken som brukes i rapporten er industrifisk, og blir ikke brukt av mennesker i dag. Skulle den ha blitt brukt, er det bare en svaert liten del av den som kan utnyttes, sier Haram.

Alle over på plantekost

Han mener også organisasjonen bruker en målemetode ulik andre etablerte forskningsinstitusjoner på energiretensjon – andel energi i fôret vi finner igjen i spiselig del av dyret.

– At mer råvarer kunne gått til menneskemat gjelder både dyr på land og fisk i akvakultur. Vi mener det er viktig å drive lakseproduksjon så lenge en ikke ser for seg at alle mennesker skal gå over til plantekost, sier Haram.

Han sier Norsk Sjømat var en av de første i Norge til å bruke FNs baerekraftsmål i strategiarbeidet.

Insektsmel og krill

Av nye fôrtyper som er i ferd med å slå gjennom viser han blant annet til fôrprodusenten Skretting som har lansert insektsmel, og at BioMar har lyktes med fôr av krill.

– Fremtiden i våre hender har ingen grunn til å la seg provosere av Sjømat Norge. Vi ser at skal oppdrettsnaeringen vokse videre, må nye fôrløsninger utvikles, sier Haram.

Han mener man også bør diskutere hvordan naturressursene brukes på andre områder.

– Det gjelder enten man produserer vin, korn til øl eller poteter til sprit. Globalt brukes enorme landområder til tobakk, kaffe og te, sier Haram.