Sentralbanksjefen raste mot bitcoin
– Mest sannsynlig går det bra, beroliger sentralbanksjef Øystein Olsen. Men en ting er ikke bra: Bitcoin.
Den røde løperen var rullet ut utenfor Grand Konferanse- og Festlokaler på Nedre Ole Bulls plass. I andre etasje var lunsjbordet dekket med røykelaks, salater, brød og tebrød.
Sentralbanksjefen, mannen med hovedansvar for å sikre økonomisk stabilitet i kongeriket, holdt sin lokale årstale i Bergen. Han gikk rett på sak:
– Det går godt i norsk økonomi. Det er et budskap jeg vil gjenta. Det er selvfølgelig alltid noen skjaer i sjøen, men det går godt i norsk økonomi, gjentok Olsen.
Hvert eneste år siden Øystein Olsen tiltrådte som sentralbanksjef i 2011, har han besøkt Bergen Naeringsråd for å fortelle om de økonomiske utsiktene.
I løpet av disse årene har han bare en gang hevet styringsrenten, syv ganger har han justert renten ned, før han i høst for andre gang justerte renten opp igjen.
Men det vil ikke føre til at folk nødvendigvis får dårligere råd. Lønnsutvikling og folks kjøpekraft vil øke mer enn økningen i renteutgiftene, ifølge Norges Bank.
– Forsiktig renteøkning
– Det blir en gradvis renteøkning de neste årene. «Forsiktig renteøkning» er et dekkende uttrykk. Neste økning kommer mest sannsynlig første kvartal neste år. Vårt anslag er at det vil ta tiden frem til 2021 før styringsrenten kommer opp i to prosent, sa Olsen.
Øystein Olsen er som vanlig i hvit skjorte, blått slips og mørk dress. Han veier sine ord og kan virke omstendelig. Han anstrenger seg for å ikke skape usikkerhet om rente eller finansiell stabilitet.
Men en ting har ikke Øystein Olsen kontroll over – verdensøkonomien.
– Her er bildet mer ruglete, sa Olsen. Han la til at også her vil det mest sannsynlig gå bra. Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av utviklingen internasjonalt.
– Arbeidsledigheten faller
Den norske sentralbanksjefen regner også veksten i eurosonen som ganske robust, selv om han viste til ny informasjon som beskriver at utsiktene til vekst er mer beskjedne enn tidligere beskrevet.
Arbeidsledigheten i Europa har falt markant til i gjennomsnitt åtte prosent. I Tyskland er ledigheten like lav som i USA og under fire prosent.
I Spania, som på det verste hadde ledighet på 25–26 prosent, har nå ledighet på 15 prosent.
USA er fremdeles motoren i verdensøkonomien. Her omtaler sentralbanksjefen veksten som «veldig sterk». President Donald Trumps ekspansive finanspolitikk har økt farten, selv om enkelte økonomer snakker om overoppheting.
– Men så er det alltid noen risikoer – økonomiske nedsider. Det handler om internasjonale handelskonflikter, politiske spenninger, Brexit og Italia, påpeker Olsen.
Han viser til at handelskonflikter og Brexit har påvirket stemningsindikatorene i verdensøkonomien negativt. Det har også gitt svakere investeringer i Europa enn prognosene tilsa. Alvorlige gjeldsproblemer hos de store fremvoksende økonomiene som Argentina, Tyrkia, Indonesia og Brasil, er også en usikkerhetsfaktor. Lite skal til før landene mister tillit hos de internasjonale finansieringsinstitusjonene.
– Brexit virker åpenbart negativt på Storbritannias økonomi. Det kan også få konsekvenser for Norge fordi Storbritannia er en av våre største og viktigste handelspartnere, advarte Olsen.
Så er det Italia ...
– Det er lenge siden Italia har hatt saerlig økonomisk vekst. De har store underskudd på de offentlige budsjettene og en statsgjeld som er 130 prosent av BNP. Italia er ikke helt på gresk nivå, selv om de ikke er langt unna. Men Italia er en mye større og viktigere økonomi, og mye vanskeligere å håndtere dersom det går galt, påpekte Olsen.
Rundt 200 medlemmer i Bergens Naeringsråd var møtt frem for å høre sentralbanksjefens vurderinger.
– Et blindspor
Den omstridte bitcoinfabrikken i Dale Fabrikker ble ikke nevnt med et ord, men da temaet kryptovaluta ble nevnt, var sentralbanksjefen ikke til å misforstå:
– Teknologien bak, blokkjedeteknologien, er av åpenbar interesse. Men som pengeenhet er bitcoin og annen kryptovaluta et blindspor og helt uegnet som valuta, sa Olsen.
Han listet opp flere grunner: – En pengeenhet må vaere rimelig ressurseffektiv å produsere. Det koster en slikk og ingenting å lage dagens papirsedler og mynter sammenliknet med det sluk av energi som skal til for å produsere elektroniske penger.
– Dessuten må det vaere tillit og stabilitet rundt en valuta. Bitcoinkursen svinger voldsomt. Den ustabiliteten gjør den totalt uegnet som pengeenhet. Det er et spekulasjonsobjekt, mente Olsen.
Det er selvfølgelig alltid noen skjaer i sjøen, men det går godt i norsk økonomi,
Øystein Olsen, sentralbanksjef