Har søkt juridisk bistand i Tomas Espedal-saken
Kvinnen som anmeldte Tomas Espedal for voldtekt, reagerte på hvordan saken ble omtalt i hans nye roman. Gyldendals advokat mener forlaget står på riktig side av ytringsfriheten.
«Du er anklaget for voldtekt, sa politibetjenten. [ ...] En voldtektsmann. Det var ikke mulig. Jeg kjente først det raseriet som alle slag frembringer, det gjorde ondt, og smerten ble etterfulgt av lettelse. Det var feil mann som var anklaget. Eller anklagen var falsk,» skriver Espedal i romanen.
I boken blir anmeldelsen henlagt.
Kvinnen reagerte på at hun er gjenkjennelig i romanen, skrev Aftenposten denne uken. Også i virkeligheten henla politiet anmeldelsen, på bevisets stilling.
Åpnet for mulig lovbrudd
Onsdag sa jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til BT at det ikke kan utelukkes at forlaget har brutt loven ved å gi ut boken.
Blant annet pekte hun på at dersom ytringsfrihet brukes til å utlevere andres privatliv, kan det vaere et lovbrudd som kan straffes og føre til erstatningsansvar.
– Dersom Espedal har gjort det han kritiseres for i Aftenposten, er det to lovbestemmelser som er aktuelle: Det å utlevere informasjon om en faktisk, gjenkjennelig persons seksuelle preferanser, psykiske tilstand og annet kan vaere et brudd på privatlivets fred. Det å antyde at hun har begått en straffbar handling kan vaere aerekrenkende, sa Kierulf.
På riktig side
I en e-post til BT kommer det frem at Gyldendal har søkt juridisk bistand fra den erfarne advokaten Cato Schiøtz.
Han har konkludert motsatt av det Kierulf åpnet for.
– Schiøtz sin juridiske vurdering konkluderer helt utvetydig med at forlaget i forbindelse med Espedals roman er godt plassert på riktig side av ytringsfriheten. Innholdet er verken injurierende eller representerer en krenkelse av privatlivets fred. For det andre er Schiøtz’ vurdering at ingen i forlaget har utvist uaktsomhet. Det er altså dobbelt grunnlag for å tilbakevise påstander om lovbrudd, skriver Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal. Espedal er kjent for å skrive om sitt eget liv.
Marstein legger til at Kierulf reiser legitime spørsmål som handler om ytringsfrihet, bøker og juss generelt.
– Den såkalte virkelighetslitteraturen har avfødt en viktig debatt om både juss og forlagsetikk. I den siste tiden er det i mediene rettet et spesielt sterkt søkelys mot Espedals siste roman, med påstander om brudd på både juridiske og etiske retningslinjer, skriver hun.
Det var på bakgrunn av disse påstandene at de søkte juridisk hjelp fra Schiøtz.
Diskutere ansvar
På spørsmål om i hvilken grad Gyldendal har vurdert å trekke romanen, skriver Marstein: – Det er ikke aktuelt å trekke boken. For det første finnes det verken juridiske eller forlagsetiske valide argumenter for å trekke den. For det andre er boken allerede spredt i så mange eksemplarer, og innholdet i tillegg kjent i mediene.
– Hvilken dialog har dere med Espedal i dag?
– Vi pleier ikke å gå naermere inn på vårt forhold til enkeltforfattere.
– I hvilken grad vil denne saken ha noe å si for hvordan Gyldendal jobber med skjønnlitteraere bøker i fremtiden?
– Den pågående debatten om forlagsetikk innen virkelighetslitteratur, er svaert viktig. Vi er åpne for at denne diskusjonen kan føre til bedre måter å forvalte forlagenes ansvar på. Her er vi lyttende og takknemlige for innspill.