Ny-Caledonia stemmer over uavhengighet fra Frankrike
Etter en lang og blodig uavhengighetskamp forsøker Ny-Caledonia på fredelig avkolonisering. Søndag stemmer befolkningen om løsrivelse fra Frankrike.
Folkeavstemningen er nøkkelen til å finne en løsning på spenningene mellom den melanesiske kanak-urbefolkningen, som i årevis led under streng segregeringspolitikk, og etterkommere av europeiske bosettere.
Den er også en styrketest for båndet mellom Frankrike og stillehavsterritoriet, som ligger øst for Australia og har rundt 270.000 innbyggere.
Søndag må befolkningen i Ny-Caledonia svare på følgende spørsmål:
– Vil du at Ny-Caledonia skal vinne full suverenitet og bli uavhengig?
Ifølge meningsmålingene ligger det an til et solid flertall mot uavhengighet
Blod og fred
Folkeavstemningen er resultatet av en lang og til dels blodig uavhengighetskamp, som har pågått i naermere 30 år.
Minst 80 mennesker ble drept i en fireårig borgerkrig kalt «hendelsene», som nådde sitt klimaks i 1988 da minst 19 kanaker ble drept etter å ha tatt franske politifolk som gisler.
Volden, som endte med en fredsavtale seinere i 1988, representerte et «enormt sjokk» og et «sentralt øyeblikk» for Frankrike, ifølge den franske historikeren Isabelle Merle.
– Dette er første gang man har forsøkt seg på en fredelig og gjennomtenkt avkoloniseringsprosess, sier hun.
Tid for valg
Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte territoriet i mai i år. Da erkjente han at befolkningen i Ny-Caledonia i mange år hadde måttet kjenne på «koloniseringens smerte», samtidig som han hedret de som var involvert i fredsprosessen.
Han ga også den caledonske regjeringen et dokument der det het at øyriket ble Frankrikes eiendom i 1853, en gest som skulle symbolisere det siste kapittelet i koloniseringstiden.
– Vi er ikke lengre i en tid for eiendom, men en tid for valg, sa Macron.
– Lever i elendighet
Under fransk kolonistyre ble kanakene tvunget til å bo på avsidesliggende reservater, betale spesifikke skatter og gjøre obligatorisk arbeid til veldig lav lønn. De måtte også overholde portforbud, og fikk ikke gå inn på enkelte områder som var forbeholdt europeiske bosettere.
Frankrike tok også kontroll over store naturressurser, som nikkelgruvene på øyen Thio, og for mange kanaker handler søndagens folkeavstemning om å ta disse tilbake.
Selv om de statseide franske gruvebedriftene sier at mesteparten av inntektene deres blir vaerende i Ny-Caledonia, mener mange i lokalbefolkningen at de ser lite til denne rikdommen.
På Thio er arbeidsledigheten 30 prosent, og 97 prosent av innbyggerne har ikke fullført videregående.
– På Thio har vi vaert utnyttet i 165 år. Og vi lever fortsatt i elendighet, sier Thio-innbygger Aurélien Calixte til The Guardian.
Lojalister
I dag utgjør kanakene vel 40 prosent av befolkningen i NyCaledonia. Folk av europeisk avstamning utgjør rundt 27 prosent, mens resten er folk som har innvandret fra Asia og andre øyer i Stillehavet.
Selv om størstedelen av befolkningen er kanaker, ligger det ifølge meningsmålingene an til et overveldende flertall for at Ny-Caledonia skal forbli et fransk territorium. Mellom 69 og 75 prosent vil trolig stemme mot uavhengighet, og separatistbastionene i nord er ikke nok til å overvinne det hovedsakelig Frankrike-lojale sør.
Der ligger hovedstaden Nouméa, en by som trekkes frem av mange av dem som mener Ny-Caledonia har tjent på sin kolonifortid.
For separatistene på Thio og andre øyer i nord representerer imidlertid hovedstaden enda et sår.
– Ungdommen her har ingen andre ambisjoner enn å forlate Thio og dra til hovedstaden for å forsøke å finne seg et levebrød. Men ofte lykkes de ikke i storbyen, sier Christian Bull, en av få europeiske bosettere som har blitt vaerende på Thio.
NTB