Treg is går på selvtilliten løs
– Man begynner å tvile på seg selv når det går så veldig sakte, sier Håvard Holmefjord Lorentzen.
Inne i Norges nasjonalanlegg for skøyter har sesongen nettopp startet igjen med NM enkeltdistanser. Medaljene er delt ut, men vinnertidene er ikke egnet til å skremme noen utlendinger. For vanligvis i Vikingskipet er forholdene langt fra optimale. Her er isen for varm, målt til tre minusgrader – skal helst vaere syv. Og i luften er det for kaldt. Pluss 6 grader i stedet for pluss 15.
– Man begynner fort å tvile litt når det går så veldig sakte. Selv om det hjelper når alle andre går tregere også. Da vet du at forholdene spiller inn, sier Håvard Holmefjord Lorentzen, forrige sesongs OL- og verdensmester.
Enkelt forklart er det slik at varmere is betyr mykere is, og dermed tregere is. Hard is gir mer fart. Lufttemperaturen er også en viktig faktor. Det er lettere å prestere i 15 grader enn i 6 grader.
– I Norge har vi en del å gå på når det gjelder treningsforholdene. Ting kan vaere bra når vi går løp, men det er for sjelden. Jevnt over trener vi på for dårlige forhold, sier Sverre Lunde Pedersen, som tok OL-gull og VM-sølv forrige sesong.
Det er ikke bare i Vikingskipet forholdene er langt fra optimale. Også i Sørmarka Arena i Stavanger, den andre skøytehallen landslaget bruker, er isen for myk og luften for kald.
– Vi snakker om en million
Hovedgrunnen til de dårlige forholdene er selvsagt at kald is og varm luft koster penger. BT får opplyst at det koster Vikingskipet 20.000 kroner i strøm i døgnet å ha forholdene løperne ønsker seg kontra det de blir tilbudt i dag.
– Dersom vi skal løfte kvaliteten i 50 døgn, for eksempel, snakker vi om en million kroner. Relaterer vi dette til hva som brukes på smøreprosjekter av langrenn, så er det lite, men dette er en regning som må betales, sier Viggo Sundmoen, daglig leder i Vikingskipet.
Sørmarka Arena opplyser at en verdenscuphelg koster mellom 75.000 kroner og 150.000 kroner mer enn vanlig, alt etter lengden på arrangementet og strømprisen.
– Dette handler til syvende og sist om økonomi. Jeg vet ikke hvem som skulle betalt den merkostnaden. Vi er et offentlig anlegg som allerede bruker tre millioner kroner i året på strøm, sier Karton Nilsen, daglig leder for Sørmarka Arena.
Han forteller at Sørmarka Arena – som er et treningsanlegg, kontra Vikingskipet som er nasjonalanlegg – derfor har lagt seg på et nivå som er «godt nok» ut ifra pris.
– Dette er et grunnivå som vi har satt i samråd med det lokale skøytemiljøet. Ved enkelte mesterskap, stevner eller når utøvergrupper krever oppgraderte forhold, gjør vi det, sier Nilsen.
Vikingskipet har som ambisjon å få Norges Skøyteforbund og Olympiatoppen med på laget til å lage bedre forhold.
– Vi er ydmyke med tanke på denne problemstillingen. Vikingskipet er ikke tjent med å få et renommé som et anlegg med treg is, sier Sundmoen.
– Ville blitt bedre med rask is
– Alle land som vi må konkurrere med har gode forhold. Det må vi få til i Norge også, vi kan ikke tape på dette, sier Bjarne Rykkje, trener for det norske allroundlandslaget.
Tyskland har raske baner i Inzell og Berlin, Nederland har Heerenveen, USA har Salt Lake City, Canada har Calgary. I tillegg har Japan fått bedre forhold.
Den store ulempen for løperne er at det er forskjell på teknikken når man går
29-runder kontra 32-runder, for eksempel.
– Jeg er helt sikker på at vi hadde blitt bedre om vi hadde hatt gode forhold hver gang. Da kunne vi målt bedre hva vi gjør, og tilpasset treningen ut ifra det. Nå er det vanskelig å vurdere prestasjonene, sier Rykkje. Han viser til at de samme løperne nylig gikk 5000-meter
15 sekunder tregere på Hamar enn i Inzell.
Lorentzen sier han kan leve med kald luft, men ber i det minste om at det blir kald is.
– Vi må få øve på den isen vi skal konkurrere på, samstemmer Lunde Pedersen.
Sistnevnte har vist at han er best i verden på treg is – som under allround-VM i Amsterdam tidligere i år – men har til gode å demonstrere det samme på lynrask is.
– Det kommer selvsagt av at jeg trener mest på treg is, sier Lunde Pedersen.
Jeg er helt sikker på at vi hadde blitt bedre om vi hadde hatt gode forhold hver gang. Da kunne vi målt bedre hva vi gjør, og tilpasset treningen ut ifra det. Bjarne Rykkje, trener for det norske allroundlandslaget