Kirken blir for prektig gi meg noe genuint!
Kirkens dørterskel blir veldig høy hvis alt på en gudstjeneste må forklares, laeres og studeres for å oppleves som meningsfylt.
Åsane gudstjenester. Og det som skaper avstand for meg, er at Den norske kirke oppleves som høykulturell og med et stammespråk som vi vanlige folk ikke forstår.
Det er mye liturgi, og lite frie tøyler. Liturgien preges av mye opplesning av forskjellige ferdigskrevne tekster. Selv om jeg er vokst opp i Den norske kirke, skjønner jeg ikke hvorfor det er sånn. Det oppleves som at slik «messing» har fått mer og mer plass i de siste 20 årene. Det er ikke sikkert det stemmer. Uansett skaper det avstand til Gud, avstand til kirken og til presten.
MUSIKKEN BESTÅR stort sett av gamle salmer og orgel. Jeg blir ofte henvist til ungdomsgudstjenester når jeg kritiserer kirkemusikken. Men jeg er en dame i 30årene, jeg er ikke noen ungdom lenger. Dessuten har ungdomsgudstjenester gjerne band, høy musikk og trommer, og det er ikke det jeg etterlyser.
Piano er et fint instrument. Sikkert orgel også. Det er sangene og stilen som er problemet. Kirkemusikk er høykulturelt. Kirkemusikk er ikke for folk flest.
NOEN SIER AT JEG mener dette fordi jeg ikke forstår liturgien, referansene, symbolikken eller tradisjonene. Dette er også noe av mitt argument. Kirkens dørterskel blir veldig høy hvis alt på en gudstjeneste må forklares, laeres og studeres for å oppleves som meningsfylt. Kritikken min går ikke til noen spesiell menighet, men generelt til Den norske kirke.
Noe jeg ikke kan klage på, er preknene. I alle kirker jeg har vaert i, har jeg merket at prestene jobber mye med søndagstalene, og de ønsker å nå frem med budskapet sitt. Jeg kan vaere rasende uenig i budskapet, men det kommer i alle fall fra et ekte sted hos hver enkelt prest. Og ekte er et viktig stikkord. Liturgien og den gamle, høytidelige musikken føles ikke ekte, men kunstig og tilgjort. Veldig prektig. Gi meg noe genuint!
JEG SER ET KJEMPEPOTENSIAL i Den norske kirke. I en tid hvor vi er stressede og ensomme og i liten grad har kontakt på tvers av generasjoner, kan kirken vaere en viktig institusjon i samfunnet. Mitt ønske er at gudstjenestene i folkekirken også skal vaere et sted for meg og andre vanlige folk.