La barna få vaere inne i friminuttet
Det blir for enkelt å skyve elevene ut i en skolegård og si: Vaer så god! Trekk frisk luft! Og så regne med at en sunn magi trer inn.
Lektor med tilleggsutdanning i norsk JEG HAR FORSØKT Å spørre skolen hvorfor det er så viktig for dem å tvinge barna ut. «Slik er reglene», var svaret jeg fikk. Etter hvert fikk jeg halt ut denne begrunnelsen: «Vi ser det som svaert viktig at elevene får frisk luft og fysisk aktivitet hver dag på skolen. Det er hovedargumentet for at elevene er ute de aller fleste dager. Ifølge Helsedirektoratet kan forskning vise til at fysisk aktivitet har positiv effekt på blant annet kognitiv funksjon og laering.»
Begrunnelsen er klassisk og forutsigbar, men lite gjennomtenkt og ikke holdbar. For hvis skolen virkelig tror på det de selv sier, hvorfor er de da så sjelden ute i selve undervisningstiden? At laering kun kan skje i et klasserom, er da ingen naturlov.
DEN DAGLIGE FYSISKE aktiviteten skal skje under kyndig veiledning for å gi best effekt, ifølge de siste folkehelsemeldingene. Det understreker behovet for en snuoperasjon. De som går inspeksjon i friminuttene, har aldeles ikke kapasitet til noe slikt. Elevene bør mye mer ut i timene, og vaere mye mer i bevegelse.
Til gjengjeld bør elevene selv få velge hvor de vil vaere og hva de vil gjøre i sine dyrebare pauser. Det er sannelig ikke for mye forlangt at elevene kan få vaere inne i ufyselig og utrivelig vaer, hvis de vil.
Ikke minst kan elever med dårlig dagsform, svekket immunforsvar og diffuse psykiske plager vaere glade for en slik mulighet. Ja, det kan vaere så enkelt som at det er vanskeligere å delta skikkelig i leken for dem som bruker briller når regnet høljer ned.
DE FLESTE LAERERE vil vite at livet ute i et friminutt har sin egen dynamikk. Den kan vaere temmelig voldsom. Mange laerere jeg har snakket med, innrømmer at de ikke har full oversikt over alt som skjer rundt omkring på skoleplassen i løpet av et friminutt. Det kan vaere veldig vondt å vaere en elev som er litt nede for telling da.
Hadde han hatt muligheten til å vaere inne på roligere arenaer, som bibliotek, som i klasserommet med brettspillaktiviteter med dem han er mest trygg på, så ville hverdagen hans blitt svaert mye tryggere og bedre.
AKKURAT DETTE virker det som en del naermest fanatiske tilhengere av den friske friminuttsluften er blinde for. Verdien av å vaere inne, når man selv vil. Verdien av å oppsøke en knuffefri sone. Verdien av å velge selv. Nei, om man velger seg noen minutter inne, da er man dovenpeis. Det blir for enkelt.
Mennesket er ikke åndedrettsorganer alene. Vi er komplekse. Derfor er det ikke bare å skyve elevene ut i en skolegård og si: Vaer så god! Trekk frisk luft! Og så regne med at en sunn magi trer inn.
Å VAERE UTE I FRIMINUTTENE handler om langt mer enn om å vaere ute. Det handler om en sosial dynamikk. Det handler om for dårlig bemanning og oversikt. Det handler om mobbing. Det handler om barn som av sammensatte grunner kommer for dårlig kledd til skolen.
Det handler dypest sett om et grunnleggende elevsyn. Jeg tror at barn allerede fra tidlig alder har stor kompetanse på å velge og vurdere hva som er best for dem. Jeg tror at en skole hvor barn har det bra også er en skole hvor de gjør det bra.