DNS og Carte Blanche dårligst ut i ny rapport
Carte Blanche og Den Nationale Scene sliter med negativ publikumsutvikling og reduserte inntekter, ifølge Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen, som kontrollerer forvaltningen av statlige selskaper, undersøkte i 2015 økonomistyringen ved scenekunstinstitusjoner som er helt eller delvis statseide. I Bergen gjelder dette Den Nationale Scene (DNS) og det nasjonale dansekompaniet Carte Blanche.
Riksrevisjonen mente da at de statlige institusjonene ikke var lagt godt nok til rette for kostnadseffektiv drift, og de ba Kulturdepartementet sette tydeligere krav.
Nå har Riksrevisjonen hentet inn tall for 2015 til 2017, for å se hvilken utvikling institusjonene har hatt siden da. Og her kommer de bergenske institusjonene jevnt over dårligst ut.
Både når det gjelder antall forestillinger, publikumsbesøk, inntekter og driftskostnader, pekte pilene i feil retning for DNS og Carte Blanche.
Størst publikumsnedgang
Carte Blanche hadde i perioden 2011 til 2014 i snitt 26.844 besøkende, i perioden 2015 til 2017 sank tallet til 16.569 i snitt. Prosentvis er det den størst nedgangen i besøkstall av de statseide scenekunstinstitusjonene.
Direktør i Carte Blanche, Tone Tjemsland, mener det er mange grunner til Carte Blanches publikumsnedgang. En av dem er at Carte Blanche har vaert «husløse» i ti år.
– Etter rivningen av Teatergarasjen for 10 år siden, har vi måttet bruke vårt største prøvestudio som hjemmescene i Bergen. Vi har svaert begrenset publikumskapasitet i Studio Bergen, det vil naturlig nok ha betydning for vårt hjemmepublikum. Det er en kjent problemstilling, som ikke vil løse seg før innflytning i Sentralbadet, sier hun.
– Flere salg
At Carte Blanches egeninntekter gikk litt ned fra 2014 til 2017, henger ifølge Tjemsland også sammen med at de ikke klarte å selge nok forestillinger utenlands. Utenlandssalget har imidlertid tatt seg opp det siste året.
–Samlet gjennomfører vi 14 forestillinger utenlands i 2018, mot tre i 2017 og én i 2016. Vi har høstet fruktene av teatersjef Hooman Sharifis arbeid, og dette vil bli viktige inntekter for oss, sier hun.
Også DNS har ifølge Riksrevisjonen opplevd publikumsnedgang i perioden 2015 til 2017, sammenliknet med 2011 til 2014. Besøkstallene gikk ned fra i snitt 138.037 i året, til 129.176.
Hun mener mener hovedfunnet i rapporten til Riksrevisjonen er at DNS og de andre teatrene er blitt bedre på økonomistyring. At DNS’ inntekter mellom 2014 og 2017 også har falt med to prosent, mener Haaland det kan vaere mange grunner til.
–Vi holder til i et gammelt og aerverdig, men tross alt lite funksjonelt bygg. Det krever mye ressurser å drive teater av høy kvalitet her – noe som går ut over økonomien, sier hun.
Hun sier også at de bevisst har holdt prisene nede på en del forestillinger.
– På barneforestillinger, som kan vaere kostbare å produsere, har vi ønsket å gjøre dem tilgjengelig for flest mulig. Vi har hatt lyst til å ha lave billettpriser. Det er en av mange ting som spiller inn, sier Agnete Haaland. Nå er han hedret med bokhandlerprisen for romanen «Leksikon om lys og mørke».
– Jeg er utrolig glad og overrasket, sier prisvinneren til NTB.
2. verdenskrig
42 år gamle Stranger er fra Oslo, har skrevet ti bøker, og er blitt oversatt til flere språk.
Romanen som nå har begeistret bokhandlerne, henter sin handling fra
2. verdenskrig. Ideen til boken fikk han da fikk vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, går det frem av Aschehougs nettside.
Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap? Dette er spørsmål som stilles i romanen.
Solgt til elleve land
Kritikerne har trillet både femmere og seksere på terningen, og Dagbladets Fredrik Wandrup skriver blant annet dette:
«Simon Stranger har latt seg inspirere til å skrive den beste romanen om arrestasjonen av norske jøder under krigen siden Steinar Lødings «Erindringens tre» (1992).
Boken er så langt solgt til elleve land, blant annet til det amerikanske storforlaget Knoph.
Avstemming
Bokhandlerprisen deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Boken det stemmes på, må vaere av årets bøker og av en norsk forfatter innenfor skjønn/ generell litteratur, men også barne- og ungdomsbøker.
Bokhandlerprisen er en bronsestatuett: «Takk for boken», utført av billedhugger Nils Aas. I fjor gikk prisen til Helga Flatland for romanen «En moderne familie». NTB