Verden har satt ny utslippsrekord
I 2017 slapp vi ut mer CO2 enn noe tidligere år, og vi viser ingen tegn til å ha bremset i 2018, viser FNs årlige statistikk.
Klimaadvarslene har regnet ned over oss som en tropisk regnstorm i de siste årene, og ofte blir de fulgt av politiske løfter om handling. Men om man tar en titt på tallene for hvilke tiltak vi faktisk iverksetter, så utgjør det bare en dråpe i havet.
Det fremgår av nye tall fra FNs miljøprogram, UNEP, som fungerer som klimaverdenens offisielle «regnskapsfører». Hvert år publiserer UNEP en rapport som viser hvor store utslipp vi har, og denne gangen er rapporten usedvanlig deprimerende lesning.
For selv om vi vet at vi bør omtrent halvere utslippet av karbondioksid og andre gasser i løpet av de neste ti-tolv årene og forsøke å ha null utslipp i 2050, så satte utslippene i 2017 ny rekord.
– Det er fortsatt en stor kløft mellom tale og handling, og mellom målene som regjeringene er blitt enige om verden over for å stabilisere vårt klima og de tiltakene man faktisk gjør for å nå disse målene, sier klimaforsker Gunnar Luderer, en av de rundt 20 forfatterne av rapporten.
Klimatoppmøtet
Om en uke skal verdens regjeringer møtes til det årlige klimatoppmøtet, som i år arrangeres i Polen. Her skal man se på hvordan det går med å nå målene i Parisavtalen, og se om de kan bli enige om å sette opp tempoet i klimakampen.
Det er det nemlig god grunn til, ifølge klimarapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som ble utgitt i forrige måned. Her slo IPCC fast at vi har tid til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over nivået verden hadde på 1800-tallet. Det krever imidlertid en enorm innsats for å endre våre energisystemer, transportsystemer, land- og skogbruket, og en hel del andre saker.
Forskerne i IPCC skal kun avlevere fakta og sannsynlige scenarioer, og ikke konkrete anbefalinger eller gjennomganger av enkelte lands utslipp. Det må imidlertid UNEP gjøre.
UNEP konkluderer med at hvis alle land lever opp til sine løfter i den store Parisavtalen fra 2015, så kan vi kutte seks gigatonn CO2 i 2030. Men det er dessverre langt fra nok.
Vanskelige mål
Om oppvarmingen av kloden skal holdes til maks 1,5 grader celsius – som allerede er alvorlig nok for vår planet – blir vi nødt til å kutte 32 gigatonn.
Om vi kan leve med den mindre ambisiøse planen om å holde temperaturøkningen på maks to grader celsius – noe som vil ha enorme konsekvenser for blant annet ekstremvaer og fattigdom, sammenliknet med 1,5 grader – må vi kutte 15 gigatonn.
Eller med andre ord: Vi må femdoble vår anstrengelse for å kutte i våre CO2-utslipp om vi skal holde oppvarmingen på maks 1,5 grader. Og det er aerlig talt ikke lenger noe realistisk mål, sier UNEPs danske direktør, John Christensen.
– Vi utelukker ikke at man kan holde seg under 1,5 grader, men vi tror ikke på det, for vi kan ikke se verken den viljen eller handlingen som skal til hos de helt store aktørene, sier han.
De store skurkene
Med det peker han saerlig på de såkalte G20-landene. For i motsetning til IPCC tar UNEP stilling til utslippene i enkelte land.
UNEP konstaterer at seks G20-land – Argentina, India, Indonesia, Saudi-Arabia, SørAfrika og Tyrkia – enda ikke har gitt noen løfter på når disse landenes CO2-utslipp skal nå et toppunkt. Mexico og verdens desidert største klimaversting, Kina, regner med å nå et toppunkt i 2030, mens Sør-Korea og Japan venter at det samme skjer med dem i 2020.
De rike, vestlige landene, som USA og de europeiske landene, kan imidlertid ikke tillate seg å hvile på laurbaerene, selv om klimautslippene i disse landene har nådd et toppunkt. I de vestlige landene har man nemlig helt andre muligheter for å kutte i utslippene, men det går så altfor tregt. Mellom en og 1,5 prosent klarer de vestlige landene å kutte per år. Det burde gått mye hurtigere, mener UNEP.