Dette spiller DNS i 2019
Andre utvalgte premierer neste år:
Skuespiller Maria Blokhus regidebuterer med «Våre barn» på Lille Scene fra 5. januar.
Ibsens «Hedda Gabler» spilles på Store Scene fra 23. januar, med Stine Robin i hovedrollen.
Fra 6. februar spilles Edward Albees klassiker «Hvem er redd for Virginia Woolf?» i Teaterkjelleren, med Ragnhild Gudbrandsen og Bjørn Willberg Andersen i hovedrollene.
Knut Naerums familieforestilling «Korps» spilles på Store Scene fra 9. mars.
Absence Crew har urpremiere på ny forestilling 4. mai – «Cirkus Absence».
David Eldridges «Begynnelse», med Karoline Krüger og Eirik del Barco Soleglad, spilles fra 9. mai i Teaterkjelleren.
Ivar Tindberg setter opp en ny versjon av klassikeren om «Wendy & Peter Pan» på Store Scene fra 14. september.
Stig Holmås’ roman «Regn» blir teater i Teaterkjelleren fra 4. september.
Linnea Myhres roman «Evig søndag» spilles på Lille Scene fra 12. desember. var med å bygge byen. Det er også en historie som er ukjent for mange bergensere, sier teatersjef Agnete Haaland.
En av dem som virkelig har fått kjenne litt av det som skjedde, er forretningsmannen Bjarne Rieber. Hans tippoldefar, Paul G. Rieber, overlevde sammen med sine fem søstre, som var mellom null og 14 år. Foreldrene døde.
– En tyrann
Seinere startet han det selskapet som etter hvert ble industrikonsernet Rieber & Søn.
– Uten forliset ville Paul og familien vokst opp i Philadelphia, ikke i Bergen. Han flyttet faktisk tilbake til Tyskland da han var ung for å få seg utdannelse, og hadde nok ikke reist til Bergen igjen om ikke søstrene ba ham pent om det. Her tok han seg handelsbrev. Og startet firmaet i 1839, forteller Bjarne Rieber.
Han minnes godt at familien snakket om den litt spesielle og kyniske kapteinen om bord på «De Zee Ploeg».
– Han var nok en tyrann som var veldig glad i en drink. Det er ingen god kombinasjon, mener Rieber.
Han visste ikke at historien om «Skipet de Zee Ploeg» skulle bli teater på byens hovedscene før BT fortalte det.
– Det blir gøy. Jeg må sikre meg premierebilletter, sier han bestemt.
– Ble veldig godt mottatt
Han mener at hendelsen for 200 år siden har preget Rieberslekten og dens etterkommere.
– Det er noe vi pratet om rett som det var. Min tippoldefar og søstrene ble veldig godt mottatt i Bergen, til tross for at det var stor nød her. Bergensfamiliene tok seg av dem. Det er en av grunnene til at jeg ville gi tilbake til byen – med støtte til Harmonien, DNS, Festspillene og andre ting. Vi ble godt behandlet, og byen skal behandles godt.
– Og du blir vaerende i Bergen?
– Ja. Jeg er 82 år gammel og kunne bodd mange andre steder. Journalister tror at jeg skal flytte snart, men det er ikke tilfelle, sier han og ler.
I 2010 var han med på å etablere investeringsselskapet Zee Ploeg AS i Bergen – for å vise familiens link tilbake til skjebnebåten.
– Det er kanskje litt rart å kalle opp et investeringsselskap etter en båt som gikk nedenom og hjem, men for oss har det nok vaert mer en lykkegreie, sier Rieber om selskapet som i fjor hadde et overskudd på cirka 25 millioner kroner.
Dramatiske scener
Stig Amdam er opptatt med HBO-innspilling i Litauen, men Haaland vet at han har fått tilgang til arkiver som en annen industrileder i Rieber-slekten, Christian, har samlet på samt andre kilder som har forsket på hendelsen.
Min tippoldefar og søstrene ble veldig godt mottatt i Bergen, til tross for at det var stor nød her. Bergensfamiliene tok seg av dem. Det er en av grunnene til at jeg ville gi tilbake til byen – med støtte til Harmonien, DNS, Festspillene og andre ting.
Bjarne Rieber
Dette er utvilsomt en spennende hendelse å lage teater av.
Agnete Haaland, teatersjef
– Det handler jo også om hvordan Bergen behandlet så mange emigranter som plutselig kom til byen. Det viser anstendighet og humanisme. Det har absolutt stor relevans til vår tid – hvordan tar vi imot folk som står der med livet i hendene sine, sier Haaland.
«Skipet Der Zee Ploeg» blir et storslått kostymedrama. Og den dramatiske sjøreisen skal også levendegjøres på scenen.
– Blir ikke dette kostbart?
– Jo. Vi har 19 skuespillere, syv barn i rollene og mange statister. Hele historien skal med, også flere store, dramatiske scener. Men vi skal også vise bylivet i Bergen på den tiden. Både det bergenske borgerskapet i alle sine nyeste kreasjoner fra Paris, og emigranter i nød i våte filler, sier Haaland.
Stykket går inn i rekken av bergenshistorier hun har presentert på teaterscenen – som «Hellemyrsfolket», «Dyveke», «Reksten – firmaets mann», «Hotel Norge», «Vår aere/vår makt».
– Som teatersjef har jeg hatt den unike muligheten til å fortelle historier som faktisk skjedde her. Mange av dem sanne. Bergenserne liker det. Jeg håper også at noen av dem er såpass universelle at de kan spilles andre steder også, sier Haaland.