Frøy Gudbrandsen
Det må undersøkes bedre om kvikksølvet utenfor Fedje kan tas opp med ny teknologi. Noe annet ville vaere uansvarlig.
PÅ HAVDYPET vest for Fedje ligger 62 tonn kvikksølv. Dette er ingen lokalsak på Fedje. Det er ingen vestlandssak. Det er et stort, nasjonalt miljøproblem. Regjeringen har bestemt, gjennom en bevilgning over statsbudsjettet, at kvikksølvet skal bli liggende. Den tyske ubåten U-864 og et 47.000 kvadratmeter stort område rundt den skal dekkes med sand og grus.
Saken så ut til å vaere avgjort. Over hundre millioner kroner er brukt på utredninger og undersøkelser siden ubåten ble funnet i 2003. To regjeringer har gått inn for tildekking. Kystverket er klar i sin konklusjon.
Men nå krever transportkomiteen på Stortinget at regjeringen vurderer om ny teknologi kan brukes til å hente opp kvikksølvet. Det er et helt nødvendig krav.
Etter regjeringens beslutning har debatten bare tiltatt. Motargumentene har vaert urovekkende sterke. SEINEST DENNE UKEN gikk flere kommuneoverleger sammen om en kronikk der de krever at kvikksølvet blir fjernet. Hvis tildekking åpenbart er det beste alternativet, skulle man tro at de som har folkehelse som sitt primaere hensyn ville akseptert det.
Tidligere i høst advarte pensjonert professor i kjemi, Einar Sletten, på det sterkeste mot tildekking. Han mener modellene som er brukt for å anbefale tildekking ikke tar høyde for den sterke strømmen på havbunnen og at prosessen som omgjør kvikksølvet til det svaert giftige metylkvikksølv går raskere i saltvann.
Andre forskere mener risikoen ved tildekking har blitt betydelig undervurdert, mens det motsatte er tilfelle når det gjelder opphenting.
I september gikk flere aktører fra subseamiljøet ut og mente det er mulig å heve ubåten med ny teknologi. Når kompetente fagmiljøer mener alle muligheter ikke er undersøkt, gir det grunn til uro.
HAR KYSTVERKET gått bredt nok ut for å undersøke om det faktisk er mulig å få til en heving? Ja, for en del år siden ble slike miljøer involvert. Men vet man med sikkerhet at det ikke finnes ny teknologi, som gjør det som før var for farlig mulig nå?
Langs vestlandskysten står tross alt subseakompetansen tettere enn laksen i merdene.
Etter at den rødgrønne regjeringen gikk inn for heving av ubåten, vant det nederlandske selskapet Mommoet anbudskonkurransen. Én ting var at prisen ble skyhøy. Verre var det at prosjektet ble slaktet i kvalitetssikringen som fulgte. Å heve ubåten eller deler av lasten har siden blitt vurdert som altfor risikabelt, etter flere vurderinger i Kystverket.
Men det henger igjen en usikkerhet om