Åh. Så du regifter…?
Vi har en kollektiv angst for at gaven vi gir ikke skal vaere like mye verdt som gaven vi mottar.
Netlife Bergen Fylkestingsrepresentant for MDG Vestlandet
Vara til bystyret for MDG i Bergen
ERNA SOLBERG gleder seg i BT 23. november over økningen i vindkraft. Her i vest kjenner vi det på kroppen når våre kjaereste naturområder settes under press.
Landbasert vindkraft trekkes gjerne 11.000 kroner per person, hvorav litt over halvparten er til gaver. Butikkene er kjempenervøse etter den varme sommeren. Da lå vi lettkledde på svaberg og hadde så altfor få behov. Det gikk dårlig med varehandelen i sommer. Så nå må vi se å shoppe inn underskuddet, klode eller ikke klode.
IKKE AT VI HAR BEHOV for så mye. Vi bruker omtrent like lang tid på å komme på hva vi ønsker oss, som tiden vi bruker på å finne ut hva vi skal gi. De fleste av oss trenger absolutt ingenting (med unntak av de som faktisk trenger noe på ordentlig).
Men vi vil jo gi gaver til hverandre. Vi liker å gi. Og vi liker å få. Gaveritualet vil vi ha. I sin enkleste form binder det oss sammen, det handler om raushet og takknemlighet.
LØSNINGEN ER å rett og slett løfte regifting opp av grøften - at vi gir gaver vi allerede eier. Da forbruker vi ingenting, men beholder likevel gaveritualet.
Du blir ikke svett av å finne gaver i egen bokhylle. Du blir ikke hangry maten er på kjøkkenet. Tiden det tar, er ikke målbar. Det koster deg ingen penger. Du bidrar ikke til forurensende produksjon av nye produkter. Du bruker det som allerede finnes. Det er det absolutt beste for miljøet. Det som er investert av energi, frem som den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme kraften, men da overser man den store verdien som urørte naturområder representerer. Intakt natur gir livskvalitet til mennesker og dyr, og folk fortviler når naernaturen deres raseres. Skal ikke slike kostnader telle med i regnestykket?
I STEDET FOR Å GÅ løs på naturen, bør vi utnytte den kraften vi har bedre. Ifølge Enova er det et enormt potensiale for energisparing i bygg og industri (30TWh), i tillegg til ca. 10-15 prosent økt effekt fra vannkraftverkene.
I stedet for landbasert vindkraft, som er en forhastet klimaløsning med store konsekvenser penger og utslipp i dine produkter, hører fortiden til.
Og viktig: Den som mottar en gave du har vaert glad i, blir mest sannsynlig veldig glad for at du vil gi den videre nettopp til ham/henne. Og shoppingsentret er så kortreist at du nesten slipper reise deg. Bokhyllen i stuen, barnerommet, boden, gjesterommet, gangen - det er dine nye kjøpesentre!
Så hva er det vi ikke
ER DET IKKE GENIALT! elsker med dette?
Vi er reddefor å fremstå gjerrige. Kanskje regifter du bare for å unngå å bruke penger, din gnier. Da er det bedre å gi en nyinnkjøpt gave for mye enn for lite. Alle skal få! Vi Googler «julegavetips 2018», og om gaven ikke er kreativ nok, så kan vi i det minste kompensere med at den er dyr. Og at den ny. Helst med så mye emballasje at den i tillegg vinner i volum.
Resultatet er at vi får gaver vi ikke vil ha. Noe kan vi bytte, men det meste må vi nok bare lagre til det går over.
VI HAR OGSÅ EN kollektiv angst for at gaven vi gir, ikke er like mye verdt som gaven vi mottar. Og at noen andre, kall det verdipolitiet, skal oppdage dette. Verdipolitiet er en usynlig sosial kontrollfunksjon som deler ut dårlig samvittighet og skam til den som gir den billigste og dårligste gaven. Det er uvisst hvor belest verdipolitiet er om fortreffelighetene til regifting.
Ingen vil heller komme i gavegjeld, den dårlige følelsen av å ha fått noe finere enn du har gitt. Og vite at du må vente helt til neste jul med å gjøre det godt igjen.
Innerst inne kjenner vi også at pris trumfer omtanke. Fem minutters rask, men dyr, shopping vinner over den langsomme omtanken i regifting. Hadde det eksistert en kalkulator som kunne regnet om verdien av kvalitet og omtanke til penger, så kunne regiften konkurrert med prisen på nye varer. Men det finnes ikke.
VI KJENNER AVMAKT i møte med den utvidete familien. Orker du virkelig å regifte og risikere at resten av juleselskapet ikke forstår hvor lurt og fint det er?
Det er altså nok av tabuer og kulturhindre som står i veien for å regifte. Men om vi skal endre kulturen - hvordan gjør vi det?
Fortell folk du kjenner at «Jeg mottar regifter»
Regift med stolthet. «Jeg er en regifter!» Send denne teksten til din familiekrets og foreslå at dere regifter én gave hver i år. For å kjenne etter hvordan det føles.
QQQGod baerekraftig jul til alle! for naturen, kan vi heller satse på flytende vindturbiner langt til havs - en teknologi med stort utviklings- og eksportpotensiale.
SOLBERG ERKJENNER at vi på kort til mellomlang sikt vil vaere i en overskuddssituasjon, altså at det ikke er et akutt behov for mer kraft. Da henger det ikke på greip når hun sier at at vi må skynde oss å bygge på land, og at flytende vindturbiner er uaktuelle fordi de ikke er lønnsomme
ennå. Det er jo nettopp nå vi har muligheten til å utvikle denne teknologien. Derfor går vi inn for en svaert restriktiv politikk for vindkraft på- og naer land. Vi går mot nedbygging av urørt natur, og vil forvalte kraftressursene bedre. Sløsing med knappe ressurser er årsak til miljøkrisen, løsningene kan ikke handle om mer av det samme.