Ikke mer enn forventet
Firedelt show der det aldri var tvil om hvem publikum var kommet for å se.
fin frue fra Fana, Schjelderup som en versjon av seg selv med en fin lokal tilnaerming (men ikke i naerheten av kvaliteten på sin egen stand up-forestilling), den mer ukjente Rune Lothe som tørr arkivar (med et Bjarte Tjøstheim-aktig tørt oppsyn) og Vågenes som veksler mellom rollen som «seg selv» og de kjente typene fra TV.
Det er enorm stemning i salen fra start til slutt. Folk ler så de griner fordi de i stor grad vet hva de får, og det er kanskje helt OK.
VÅGENES, som selv er fra Meland, gjør sine typer helt perfekt, kanskje enda bedre her på hjemmebane enn på TV, og får fortjent hyllest fra salen. De fleste poengene har publikum allerede hørt, uten at det ser ut til å gi noen skår i gleden. «Kenneth» gir et kraesjkurs i hvordan man kan unngå utroskap i julebordstiden, som «Kjell Simen» leter etter ny dame i salen og vi får den velkjente «vi lo, vi lo» så alle hjerter gleder seg.
Vågenes er en stjerne, men det hadde vaert enda mer rom for å tøye strikken. Schjelderup sin slentrende stand-up er kanskje den enkleste, men likevel den morsomste tekstmessig.
DETTE ER virkelig ren julekos, mye morsomt, endel forutsigbart og noen ting som ikke fungerer. Når Hope og Vågenes konkurrerer om å vaere den største divaen på scenen er det mest kleint.
En noe halvhjertet versjon av juleevangeliet kunne også lett vaert kuttet. Det mangler litt på oppbyggingen og det mangler den store finalen, og kanskje de ulike numrene kunne vaert
flettet litt bedre sammen.
MEN ANTAGELIGVIS er du ikke interessert i noe nytt eller nye vendinger på kjente karakterer. Du vil se Hope i rollen som moren til Karoline Krüger, høre semigrove vitser fra «Kenneth» om Ole Knull Scene, eller synge med til «All I Want for Christmas».
Du kommer nok til å kose deg!
Teateranmelder i BT