Frode Bjerkestrand

Og vi lo, og vi lo. «Parterapi» er årets morsomste fortelling om oss selv.

fordi Kjell Simen ikke eier egen vilje. Hvorpå Kjell Simen svarer: «Eg er her fordi eg vil vera her med deg. Eg vil jo gjerne ha en egen vilje».

Kjell Simen er antiheltenes helt, samlivets godhjertede godfjott, for alltid dømt til å tape, med en evig tro på den totale selvutslettelse. Den kan man kanskje også si om KrF-lederen etter det politiske rabalderet i sentrum i høst.

Knut Arild Hareide fortjener sikkert å «bli pusa på armen litt» han og. Men det er enklere å føle genuin omsorg for Vågenes’ versjon av den destruktivt snille sunnhordlendingen.

VED HJELP AV skarp sans for subtil mimikk, timing og tonedøve utbrudd, får Kevin Vågenes frem det aller verste og beste i mennesker som er møkka lei hverandre, eller som kanskje fortjener en sjanse til.

Her er Sara Eline, parodien på bloggeren Sophie Elise («Laes du ikkje bloggen min. Fyyy faen, Alex.») Den arbeidsnarkomane kjendisstylisten Gaute, åpenbart modellert etter en viss Jan Thomas.

Barnekjaere Siv-Anita, som mange går rundt og siterer for tiden, på bred og litt irriterende sunnnmørsdialekt: «Og vi lo. Og vi lo».

SÅ HAR MAN KENNETH, gjøken fra en av Bergens røffeste bydeler, som har arvet kvinnesyn og mangel på selvinnsikt fra Djengis Khan, og ikke legger skjul på det:

«Det å trille rundt med en barnevogn på Torgallmenningen er jo en sinnsyk pussy magnet». Sier han, mens barnemor May Linn sitter ved siden av ham i terapisofaen.

ET SØRGELIG FAKTUM: Det finnes ikke noe svart belte i ekteskap. Det må ha gitt manusforfatterne bak «Parterapi» bra spillerom. For i slitne ektepars ulykke finnes det mye ufrivillig humor, bare man får øye på den.

Samlivet er åstedet der empati, sosial intelligens og kommunikasjonsevner bør gå opp i en