– Dette kan ikke kalles ekstremvaer
Rederiet får bøter selv om de begrunner kanselleringer med vind.
– Det har ikke vaert ekstremvaer, sier Statens vegvesen.
– Det betyr at det må vaere ekstremvaer, og det var det ikke tirsdag, sier Anders Saeternes, fagkoordinator for ferger i Statens vegvesen.
Han forklarer setningen «Operatøren blir sanksjonert for all manglende produksjon så lenge det ikke er force majeure». Force majeure er et juridisk uttrykk for ekstraordinaere hendelser utenfor operatørens kontroll.
Som BT har fortalt de siste dagene, har det vaert en rekke kansellerte avganger på fergesambandet siden Torghatten Nord overtok driftsansvaret fra Fjord1 ved nyttår. Også onsdag ble tre avganger midt på dagen kansellert, uten at det ble gitt noen grunn.
Skyldte på vaeret
Årsaken er at de fem nye fergene som skal trafikkere sambandet, ikke er ferdigbygget ved verftene i Tyrkia og Norge. Rederiet har derfor leid inn midlertidige reserveferger, to av dem fra Bastø Fosen. Disse fergene har det vaert flere tekniske problemer med.
Tirsdag morgen kansellerte Torghatten Nord åtte avganger på grunn av uvaer. Men passasjerer på stedet fortalte om blå himmel og moderat vind, og meteorologene meldte om liten kuling i området.
Torghatten Nords kontrakt har bestemmelser om bøter ved kanselleringer.
– Men kanselleringer som skyldes vaeret er ikke gjenstand for bøter, sa direktør Torkild Torkildsen i rederiet til BT tirsdag.
Han sa også at det er kapteinen som tar avgjørelsen om fergen kan gå, basert på risikoanalyser om vaeret.
Skal tåle vestlandsvaer
Statens vegvesen slår fast at vaerforholdene denne uken ikke har vaert i naerheten av det som skal til for å slippe bøter. Tallene deres viser at Fjord1 hadde en regularitet på over 99 prosent de siste to årene.
– Vi er i daglig kontakt med Torghatten, og de har fått klar beskjed om at vi ikke er fornøyd og at de må finne andre løsninger enn det som er nå, sier Anders Saeternes, fagkoordinator for ferger i Statens vegvesen
– Betyr det at de må finne andre ferger?
– Enten annet materiell eller utbedre fergene som brukes nå slik at de klarer jobben. Det er opp til rederiet å velge løsningen.
I anbudskontrakten heter det at både hovedferger og reserveferger skal kunne trafikkere sambandet og holde ruten «under alle vaer- og sjøtilstander som kan påregnes for sambandet. Det er løyvehavers plikt å skaffe til veie nødvendige vaerdata».
Reserver for reserven
Det står også at «løyvehaver skal seinest seks måneder før oppstart kunne fremlegge dokumentasjon på at de disponerer reserveferger som oppfyller kravene».
Spørsmålet er da om de to Bastø-fergene oppfyller vaerkravene. Fergene er bygget for å trafikkere Oslofjorden, ikke vestlandskysten.
– Men det er ikke disse fergene som er identifisert som reserveferge i kontrakten. De er en midlertidig løsning som rederiet måtte ty til da det viste seg at de andre ikke ble klare, sier Saeternes.
Fra 2020 skal nemlig fem ferger trafikkere sambandet, mens det i 2019 bare skal vaere fire. Den femte skulle dermed vaere reserve i år. Men alle fem ferger er forsinket fra verftene, og dermed måtte Torghatten leie inn midlertidige løsninger.
– Kan ikke beholde fergene
– Men hva med Fjord1s ferger, som har fungert i mange år? Kunne ikke de fortsatt å trafikkere sambandet?
– Både fartøyene, mannskap og drift er en del av anbudet. I motsetning til for eksempel tog, er det ikke staten som eier fergene, men rederiene. Når man skifter operatør, så er det ingen automatikk i at man kan beholde gammelt materiell. Det blir opp til rederiet som vinner anbudet å avgjøre.
Ifølge anbudsdokumentet kan de maks benytte reserveferge 21 dager per kalenderår. Den fristen kan fort passeres allerede i januar.
– Det kan i så fall medføre en økonomisk sanksjon. Men det vil vaere basert på om man får en mindre transportkapasitet på grunn av reservefergen.
– Må ha bedre marginer
Stortingsrepresentanter fra Hordaland mener anbudskontrakter med fergerederier må stille strengere krav til når nye ferger skal vaere ferdig, for å unngå tilsvarende situasjoner som på Halhjem – Sandvikvåg.
– Statens vegvesen må sikre bedre overganger i kontraktene, og stille et krav om at fergene må vaere klare en viss tid i forkant, sier Ruth Grung (Ap).
Hun vil stille spørsmål om saken til samferdselsministeren, og påpeker at det er ekstra ille når dette rammer et så viktig samband som E39.
Tom-Christer Nilsen (H) har vaert statssekretaer i Samferdselsdepartementet og fylkesordfører. Han sier han selv har stått på kaien og ventet på fergen, og forstår irritasjonen.
– Men det er tidlig å konkludere etter under to ukers drift. Min erfaring er at det viktigste er å ha en realistisk tidsperiode fra anbudet blir utlyst og avgjøres til det skal settes i verk. Ellers løper man risiko for forsinkelser for fartøy som skal bygges nye, sier han.
Nilsen mener man må vurdere å legge inn krav om en testdriftperiode i forkant av anbudsovertakelsen.
6. i artikkelen med tittelen «Truer skogsveifirma med dagbøter», ble FanAgro omtalt som et skogsveifirma, og det ble gitt et inntrykk av at firmaet var ansvarlig for anleggsarbeidet. Det er ikke riktig, noe BT beklager. FanAgro er et konsulentfirma som blant annet planlegger skogsveier. Firmaet har på vegne av Fanafjellet veilag skrevet klagen på kommunens stoppordre, som er referert i artikkelen. Entreprenør på prosjektet er Skogsvei Vest. Eventuelle dagbøter må betales av Fanafjellet veilag, som er tiltakshaver. Byrådets vedtak er klaget til Fylkesmannen.