– Han ville gått under radaren de fleste steder
Onsdag var det prosedyrer i drapssaken på Landås.
– Et svaert brutalt drap og en tragisk sak for alle parter, konstaterte aktor i saken, statsadvokat Benedicte Hordnes, i sin prosedyre.
Hun viste til at den tiltalte 44-åringen er alvorlig syk, med en spesiell diagnose som ble fastslått av sakkyndige først etter drapet: Enkel schizofreni.
– Det var vanskelig å avsløre at han var så syk som han var. Han er blitt oppfattet som fredelig og ufarlig, og er ikke lett å lese og forstå, sa Hordnes.
– Ingen garanti
Hun mener vanlig helsevern, såkalt sivilrettslig tvungent vern, åpenbart ikke vil vaere tilstrekkelig.
– Da vil en behandler som ikke kjenner ham godt, fort kunne bedømme ham som ikke så farlig. Og det vil for eksempel ikke vaere noen garanti for at han tar de medisinene han skal.
Som varslet i forkant, krevde statsadvokaten at 44-åringen dømmes til tvungent psykisk helsevern. Hun mener kun det kan gi ham den gode og trygge behandlingen han trenger.
Hordnes ser for seg et langvarig opphold i døgninstitusjon, der han følges tett opp av en fast, behandlende lege – og med god tid til å teste ut ulike medisiner.
– Uten et slikt regime kan han miste kontrollen igjen, uten at det fanges opp tidlig nok. Han har vist at han da er i stand til å begå drap. Og han kan drepe igjen.
Tiltaltes forsvarer, advokat Jannicke Keller-Fløystad, sa seg enig i at en dom om tvungen behandling er det rette.
Forsvareren mener samtidig det er realistisk at 44-åringen, i ganske naer fremtid, kan flyttes fra Sandviken og vaere i et bofellesskap.
– Jeg tror ikke han er så farlig for andre nå som aktor frykter, sa Keller-Fløystad.
Klandrer ikke psykiatrien
44-åringen ble i mai funnet psykotisk i gjerningsøyeblikket. De samme sakkyndige som kom frem til dette, vitnet også i rettssaken.
Der holdt de fast ved sin konklusjon.
Én av de sakkyndige, psykiater Gunnar Johannessen, sa at han ikke vil klandre psykiatrien for at de ikke fant rett diagnose på 44-åringen.
– Han er nok en mann som ville gått under radaren de aller fleste plasser i Norge, sa den erfarne rettspsykiateren.
Han mente likevel at det har skjedd glipper i oppfølgingen av 44-åringen, som fire ganger har vaert frivillig innlagt i psykiatrien.
Flere ganger har tiltalte sagt til helsepersonell at han er redd for å miste kontrollen og skade mennesker, men likevel blitt utskrevet etter ganske kort tid.
– Når slikt kommer frem, skal man spørre om det er personens egne tanker eller noen andres tanker de snakker om, altså om det er noe utenfor dem selv som tar kontrollen, sa Johannessen.
– Må ikke skje igjen
Forsvarer Keller-Fløystad synes det er uforståelig at 44-åringens egentlige sykdom ikke ble oppdaget før.
– Denne saken bør vaere en vekker for helsevesenet. Dette må ikke skje igjen, sa hun.
Drapsofferet hadde seks barn. Tiltaltes fem søsken krever nå erstatning fra sin tiltalte bror.
Forsvareren ba om at 44-åringen frifinnes for kravet fra søsknene, som samlet har bedt om inntil én million kroner i oppreisningserstatning.
– De pårørende har selv, via pressen, klandret helsevesenet for at broren ikke fikk riktig hjelp. Tiltalte har hatt en tragisk oppvekst, søsknene visste at han var alvorlig syk og de har selv hatt lite kontakt med moren. Da blir det støtende om min klient må betale dem erstatning.
Vil bli unik dom
Hvis 44-åringen dømmes til tvungent psykisk helsevern, vil det vaere en unik dom i norsk rett.
Aktor har ikke funnet tidligere eksempler på personer med enkel schizofreni som får en slik dom. Heller ikke de rettspsykiatrisk sakkyndige hadde hørt om lignende saker.