Dette ble testet

Bevegelsesutslag Selvopplevd smerte Morfologiske egenskaper og kollageninnhold i muskulatur

Morfologiske og materialegenskaper i sene

Passiv motstand mot tøyning

EMG-aktivitet ved passiv tøyning

Forlenging av muskelsene-systemet under passiv tøyning

Kontraktil funksjon langvarig bevegelighetstrening fikk hun derfor en gruppe fysioterapi- og idrettsstudenter til å følge et treningsprogram i et halvt år.

– Det var viktig at programmet var realistisk for en mosjonist å gjennomføre, uten urealistisk tidsbruk eller spesialutstyr, sier hun.

De to øvelsene

Studentene trente kun det ene benet. Dette var for å kunne sammenlikne de to bena, og derfor luke bort andre faktorer som sesong, øvrige aktiviteter og liknende.

Dette var treningsprogrammet studentene fikk utdelt:

Det besto av to øvelser som kunne gjøres når som helst på dagen, uten krav til oppvarming.

Øvelsene skulle gjøres hver dag, i 24 uker.

Begge øvelsene hadde en varighet på ett minutt, med fire repetisjoner.

Den første øvelsen var «leggstrekk». Man står i utfall, bevegeligheten i bakre legg utfordres ved å holde kneet strakt og skyve haelen ned i bakken.

Den andre øvelsen var bakside lår. Man plasserer benet som skal tøyes på en kasse eller liknende, og utfordrer bevegeligheten på baksiden av låret ved å lene overkroppen forsiktig forover fra hoften. Moltubakk understreker at personer som ikke kan investere like mye tid som forsøkspersonene gjorde, antakelig kan forbedre bevegeligheten sin ved å gjøre de samme øvelsene to til tre ganger i uken, med tre til fire repetisjoner på mellom 40 og 60 sekunder.

– Men da vil selvsagt fremgangen komme langsommere.

Hva forandret seg?

Da treningsprogrammet var gjennomført ble de ulike faktorer undersøkt naermere, fra leddutslag, selvopplevd smerte og endringer i muskler, sener og bindevev.

Ifølge forskeren hadde studentene gode resultater på de fleste faktorene.

– Ikke veldig overraskende hadde studentene økt bevegeligheten. I ankelleddet hadde gjennomsnittsbevegeligheten økt fra 17 til 29 grader, sier Moltubakk.

Endring i musklene

I studien kunne Moltubakk også vise at bevegelighetstreningen blant annet hadde ført til lavere aktivering av muskulatur når bevegelighetsutslaget økes.

– Dette påvirker også kraftutviklingen som skjer når musklene trekker seg sammen. Tidligere har ikke dette vaert dokumentert, så dette danner grunnlag for videre forskning, sier Moltubakk.

– Ikke minst forteller disse resultatene at økt bevegelighet ikke bare handler om viljestyrke eller smertegrense, men at det faktisk skjer endringer i bindevev, sener og muskler når man trener bevegelighet, sier hun, og legger til:

– Et aktuelt neste steg er å se på konsekvenser for funksjon, prestasjon og skader.

Ikke veldig overraskende hadde studentene økt bevegeligheten. Marie Moltubakk