Kanskje en treningsøkt i ensomhet ikke har samme effekt som en økt med publikum og likes

Askøy trener mye mer enn meg, og de er tilsynelatende mye sprekere enn meg. Ikke at jeg treffer de andre når de trener, men jeg ser det jo på sosiale medier.

DET ER FAKTISK imponerende hvor spreke mange av vennene mine på sosiale medier er. De stiller på Instagram røde i fjeset og med rennende svette foran tunge vekter på treningssenteret. I helgene smiler de til meg fra Facebook, strålende fornøyd på en eller annen fjelltopp, før jeg engang har rukket å spise frokost.

I tillegg ser jeg alle arrangementene de skal på, som krever sitt av både utholdenhet og styrke. De skal løpe opp et fjell eller syv og en øy på langs. De skal sykle Rallarvegen, og både gå og sykle Birken. De skal utvide sin komfortsone ved å gjennomføre Trolljegerprøven. JEG HAR RIKTIG nok merket meg at jeg sjelden ser bilder av alle disse arrangementene de er på, at dette ikke like hyppig dokumenteres på sosiale medier. Jeg antar at de etter slike styrkeprøver er for slitne for selfies, de har nok bare ikke orket å dokumentere det.

Jeg har lurt på hvordan de får tid til all denne treningen og alle disse arrangementene. Jeg sliter med å finne plass til min mosjonering i tillegg til full jobb og små barn.

MEN SÅ HAR jeg tenkt litt, og funnet ut at det kanskje ikke bare er tidsbruken som gjør min trening mindre imponerende. Kanskje det også skyldes manglende publisitet rundt øktene. Når jeg har gått min faste treningsrunde uten å ha møtt på en eneste kjenning, eller jeg står og smører matpakken til ungene etter en ensom styrkeøkt i kjelleren, føles det langt mindre imponerende enn når min venninne smiler fra treningssenteret til flere titalls likes på Facebook.

Kanskje det er her jeg har misforstått, kanskje en treningsøkt i ensomhet ikke har samme effekt som en treningsøkt med publikum og likes. Kan det tenkes at treningseffekten øker i takt med antall kommentarer og likes? Det er en teori verdt å undersøke naermere.

SÅ DA BØR kanskje ikke nyttårsforsettet mitt vaere mer trening, men økt effekt av den treningen jeg allerede bedriver. Nyttårsforsettet mitt bør rett og slett vaere mindre trening i ensomhet og mer i offentlighet. Og de gangene jeg ikke har annen mulighet enn å trene alene, da må jeg i det minste huske å ringe en venn. Bare for å informere om at nå trener jeg. Slik at treningsøkten i alle fall ikke er helt bortkastet.