Politikken må ha plass til alle
I politikken må det vere plass til folk både med og utan barn. Det er bra for demokratiet.
STORTINGETS VOTERINGSSYSTEM er skreddersydd eldre menn med hjemmevaerende koner som levde på 1800-tallet. Det må vi få en slutt på». Dette seier Bjørnar Moxnes, partileiar og einaste stortingsrepresentant for Raudt, til Dagbladet. Spørsmålet om korleis dagane på Stortinget er lagt opp kan verke som ein bagatell.
I røynda er spørsmålet ganske viktig. I dag er det slik at ei sak blir votert over i Stortinget når ho er ferdigdebattert for dagen. Alle kjenner sjølvsagt resultatet av røystinga på førehand.
ORDNINGA GJER LIKEVEL at store delar av stortingsrepresentantane kan bli sitjande ut over kvelden og natta for å vente på å få trykkje på ein knapp på sin plass i stortingssalen. Dette er saerleg krevjande før jul og sommar, då det er mange saker som kjem til røysting.
Om ein til dømes starta dagen med å votere over gårsdagens debatt, ville berre politikarane som hadde ansvar for den aktuelle saka bli verande ut over natta på Stortinget.
Spørsmålet er kanskje saerleg viktig for småbarnsforeldre. Men meir fleksible ordningar ville også gjort det lettare for alle stortingsrepresentantar å kome seg ut i landet og møte veljarar og andre.
DET ER IKKJE BERRE i rikspolitikken at det er vanskeleg å kombinere politikken med resten av livet. Ute i kommunestyra er mennene i tydeleg overvekt, og framleis er over 70 prosent av ordførarane menn. Det kan mellom anna ha med omsorgsoppgåver på heimebane å gjere.
Ved å vise større fleksibilitet, er det lettare for både småbarnsmødrer og -fedrar å ta på seg verv for lokalsamfunnet. Nokre av dei viktigaste oppgåvene for ein kommune er nettopp barnehage, skule, barnevern, ungdomsklubbar og andre oppgåver der det er bra om foreldre kan bidra med si kvardagsinnsikt. FOR NOKON kan det beste verkemiddelet vere å leggje møta til dagtid, og betale for frikjøp frå arbeidstid. For andre kan betalt barnevakt vere ei løysing.
Uansett kan ikkje «vi har alltid gjort det sånn» vere eit svar på korleis ein skal organisere politikken. Det viktige må vere å finne løysingar som gjer at ulike grupper kan bidra.