Eirin Eikefjord

Betale løsepenger eller ikke? Offentliggjøre eller skjule? Bortføringer er en nøtt for politiet, og feil valg får fatale konsekvenser.

KIDNAPPING ER EGENTLIG en lite sofistikert form for kriminalitet. Det krever ikke så mye mer enn en viss oversikt over landets rikinger, et par sterke voldsmenn og et sted å oppbevare gisler i påvente av løsepenger.

De fleste oppegående folk med kriminelle tilbøyeligheter kan gjøre det. Likevel er bortføring fortsatt uhørt i norsk sammenheng. Det er selvsagt bra, men betyr samtidig at det norske politiapparatet er urovekkende uerfarne på området.

31. OKTOBER FORSVANT Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) fra hjemmet sitt i Lørenskog. Hun er gift med investor Tom Hagen, landets 172. rikeste mann. Politiets hovedhypotese har hele tiden

POLITIET HAR HITTIL tatt to svaert avgjørende beslutninger: De har rådet familien til ikke å betale løsepenger, og de har overtalt media til å holde saken skjult.

Var det klokt?

PRIVATETTERFORSKER Tore Sandberg mener politiet har skuslet bort både tid og beviser ved å holde saken unna offentligheten i ti uker. Han mener politiet har gamblet høyt.

«Vi kan ikke utelukke at spor kan ha blitt kalde, forringet eller borte», svarte politiinspektør Tommy Brøske.

Politiet er avhengig av hjelp fra publikum for å komme på sporet av mistenkelige personer og biler og bevegelser. Du skal vaere et sjeldent skarpt vitne for å huske detaljer fra 31. oktober i fjor.

DILEMMAET LØSEPENGER er en eldgammel og krevende problemstilling.

I 1801 startet USAs president Jefferson den første krigen mot barbarene fordi han var drittlei av å sponse

I DAG ER BÅDE USA og Storbritannia tydelige på at de ikke betaler for gisler, og forsøker gjerne å overtale familier og arbeidsgivere til å føre samme linje. Argumentet er at betaling belønner kriminalitet og terrorisme, og kan oppmuntre til flere kidnappinger.

Tidligere forsøkte Italia å hindre pengeutbetalinger til mafiaen ved å binde midlene til gislenes familier. Politikken var ikke helt vellykket. Forretningsmannen Giuseppe Soffiantini ble holdt som gissel i åtte måneder, helt til familien betalte. I ettertid har Italia endret kurs, ifølge eksperter ved The Royal Institute of International Affairs.

Selv om det sitter langt inne for europeiske myndigheter å innrømme, skal både Italia, Frankrike, Sveits og Tysklands myndigheter ha betalt for å få ut gisler fra Al-Qaidas varetekt.

DILEMMAET RAMMET også Norge den gang piratene utenfor Somalia herjet som verst. For å begrense skader på mannskap og skip, var det mest effektive å betale seg ut av situasjonen. Verdenssamfunnet aksepterte det, fordi piratene ble ansett som kriminelle.

Problemet var risikoen for at pengene ble kanalisert til den militante islamistbevegelsen al-Shabaab. De er alliert med al-Qaida, og står bak flere terrorangrep i Afrika.

Det er åpenbart mer alvorlig å finansiere voldelig politisk ekstremisme enn å betale engangssummer til kriminelle

IKKE ALLE SAKER ender like bra.

Våren 2010 ble konen til en rik, tysk forretningsmann kidnappet. Til tross for at kravet på 300.000 euro ble betalt, ble Maria Bögerl (54) funnet drept i et skogholt. Pengene ble aldri hentet, ifølge VG.

I 1973 ble John Paul Getty III kidnappet av italiensk mafia i Roma. Han var barnebarnet til den amerikanske oljemogulen J. Paul Getty, en gang verdens rikeste mann. Bestefaren nektet plent å betale løsepengekravet på 17 millioner dollar, og det ble spekulert i om det hele var et komplott regissert av John Paul Getty III selv. Først da øret hans kom i posten, ble det inngått en avtale. Han kom seg aldri helt etter traumene.

journalisten James Foley tatt som gissel av IS. Et år seinere fikk broren en e-post hvor terroristene krevde 130 millioner dollar i løsepenger og at USA slapp fri islamske fanger.

Familien ble fortalt at USA aldri forhandlet med terrorister, og at det var ulovlig å betale. I juli 2014 iverksatte president Obama en mislykket militaer redningsoperasjon. I august hogget islamistene hodet av Foley.

Til sammenlikning har flere andre europeiske land drevet løsepengeforhandlinger med IS og fått ut flere gisler, ifølge Harvard-artikkelen «How to Negotiate with Difficult People».

SELV OM POLITIET har rådet familien Hagen fra å betale seg ut av situasjonen, er det familien selv som må ta det vanskelige valget. Det ville nok vaert enklere hvis de var sikre på hva som er smartest. Men det er umulig å vite før saken er over.