Skremt over mikroplastfunn i Byfjorden
høye, sier Haave.
Det er oppsiktsvekkende mye mikroplast på bunnen av Byfjorden, ifølge forsker Marte Haave.
–Jeg ble veldig overrasket over de høye nivåene vi fant, sier plastforsker Marte Haave ved forskningsinstituttet Norce.
Sammen med kolleger har Haave tatt prøver av bunnsedimenter fra fire steder i Byfjorden, og funnene både forbauser og uroer forskeren.
Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter, og som stammer fra en lang rekke kilder. Eksempler er gummi fra bildekk eller plast i alt fra klesfibre til tauverk.
– Sjokkert
Forskere i mange land jobber for å finne mulige effekter mikroplast kan ha på menneskers helse og naeringskjeder i sjøen.
Prøvene fra Byfjorden ble hentet opp fra fjordbunnen utenfor Morvik, Tertnes, Ytre Sandviken og Kjøkkelvik, på dyp ned til 330 meter. Mikroplasten ble delt i to grupper etter størrelse.
For de minste partiklene på mindre enn en halv millimeter, var situasjonen mest urovekkende utenfor Kvernevika på Tertnes.
– Jeg fikk nesten bakoversveis over funnene her. Analysene fra utslippspunktet på 33 meters dyp viste rundt 200.000 mikroplastpartikler pr. kg tørt bunnsediment, sier Haave, som er miljøtoksikolog og jobber med flere prosjekter om plastforurensning.
Uten rensing
Nest høyest var nivået i fjorden utenfor Lønborg i Ytre Sandviken.
Når forskeren snakker om de minste partiklene, sikter hun til plastbiter som varierer i størrelse fra en halv millimeter til en hundredels millimeter.
Haave har en klar teori om årsaken til de skyhøye nivåene utenfor Tertnes.
– Det kommunale avløpsanlegget i Kvernevika var ute av drift en periode på grunn av oppgradering. Da vi gjorde undersøkelsene, var det som å ta prøver fra en kaggedo, sier Haave.
Maling og bygningsmateriale
Hun understreker at det finnes mye mikroplast i hele fjordsystemet, og at det tilføres sjøen både gjennom avløp og avrenning fra veier og andre overflater.
Mye av den minste mikroplasten stammer fra husmaling og båtmaling. I tillegg er forskjellige typer gummifraksjoner utbredt, som kan vaere fra tetningsmateriale og dørlister.
Mikroplasten ble analysert ved det anerkjente Alfred Wegenerinstituttet i Tyskland. Forskerne fant et tjuetalls ulike plasttyper – såkalte polymerer – i prøvene fra Byfjorden.
Overrasket
For mikroplastbitene som er større enn en halv millimeter, ble det funnet flest midtfjords mellom Kjøkkelvik og Askøy. I denne kategorien er det plast fra nylonfibre som er mest utbredt. Haave er litt overrasket over at den høye forekomsten av disse partiklene i akkurat denne delen av fjorden som har mye strøm.
– Vi trodde disse fibrene ville spre seg mer i fjordsystemet, omtrent som flagrende løv i vinden, sier Haave.
Målestasjonen utenfor Morvik i Åsane hadde minst mikroplast.
– Skremmende omfang
Det mest oppsiktsvekkende ved undersøkelsen i Byfjorden var de høye verdiene av den minste mikroplasten, som er så liten at den måles i mikrometer, som er 0,001 millimeter. Haave nøler ikke med å kalle nivåene i Bergen som «skremmende høye», selv om det ennå ikke finnes så mange undersøkelser med like avanserte og fine metoder å sammenlikne med.
– For den største mikroplasten er det gjort funn med høyere innhold i land som Kina, Belgia og Nederland, sier hun.
Lite kosmetikk
Mikroplastundersøkelsen avdekker at kildene er mange og til dels diffuse. Men mye stammer fra byggebransje og industri, og ikke minst fra vanlige husholdninger – i form av alt fra fleecetøy til emballasjeplast.
– Vi hører mye om mikroplast som er tilsatt i kosmetikk. Hvor viktig er denne kilden?
– Det er anslått at skrubbekremmer og annen kosmetikk utgjør 0,1 prosent av mikroplasten vi tilfører det marine miljø. Et forbud mot slike produkter
som inneholder mikroplast har først og fremst en symbolsk betydning, men kan samtidig ha en bevisstgjørende effekt om problemet, sier Haave.
– Maling skal ikke i sluket
For å komme problemet til livs, må utslippskildene finnes.
– Det er for seint å løse problemet når plasten alt er havnet i sjøen, sier Haave.
Maling er en av mikroplastverstingene. Marte Haave gir dette rådet til folk som skal pusse opp eller male huset til sommeren.
– Skraper du huset, samler du opp malingsrestene og legger det i restavfallet. Malingsrester skal ikke spyles ned i sluket. Tomme malingsbokser kan stå med vann til malingsrestene har sunket til bunnen. Deretter kan du tømme det rene vannet øverst i spannet og levere resten til avfallshåndtering, sier hun.
Miljøfarlig avfall
Haave forsøker selv å unngå både plastredskaper på kjøkkenet og syntetiske klaer.
Hun mener mikroplast må få samme stempel som kvikksølv og andre miljøgifter for å hindre spredning og sikre bedre håndtering av avfallsproblemet.